Klær til den nyfødte i den spirituelle virkeligheten
Zohar – Introduction (Innledning), «Moren låner sine klær til sin datter». Moren er Bina eller YESHSUT. Datteren er Malchut. Malchut er ønsket om nytelse, som ikke finnes i Bina. Malchut kan bare assosieres med Keter hvis den mottar skjermen og det tilbakevendende lyset fra Bina. Dette kalles «klær», hovedkledningen, kledningen av Hassadim.
Dette er det fundamentale grunnleggende prinsippet for læren om kabbalah: hvordan få all rikdom som skaperen så intenst ønsker å gi oss.
Hele den spirituelle virkeligheten er systemet av relasjoner mellom de øvre Partzufim, fra Malchut til Arich Anpin. Malchut i Atziluts virkelighet er kontakt med denne virkeligheten. Arich Anpin er den endelige korreksjonen (Gmar Tikkun). Derfor beveger vi oss konstant mellom disse tilstandene.
Malchut som står ved Parsas punkt, må bytte alle klærne sine der den er lokalisert under Parsa, å stå igjen med bare et punkt av seg selv og istedet motta alle klærne over Parsa. Dette kalles å avansere med tro over fornuft, sjelens lojalitet, uten at noen av hennes tidligere klær er igjen – ingen tanker, ingen følelser, ingen bevis, ingen tilnærmingsmåter, ingenting som har tilhørighet under Parsa, ingenting som tilhører henne personlig. Det finnes ikke noe «mitt»! Kun et punkt står tilbake, fargeløst og formløst. Og alt jeg får tar jeg imot fra det som er over Parsa og dette blir mitt «jeg», min virkelighet.
Dette er overgangen til den spirituelle virkeligheten: å erstatte alt som eksisterer under Parsa med alt som eksisterer over den. Ingenting blir igjen hos et menneske fra fortiden – ingen minner, ingen bevis, ingen fornuft, ingen følelser.
Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 20/5/13, The Book of Zohar – Introduction