Bokstaven Samech er nydelig, en egenskap som redder og løfter et menneske fra skallenes suverenitet (Klipot) og gir krefter, støtte og trygghet, et hjem. Det er en rund bokstav, som livmoren for et foster som sørger for å gi det tilflukt, men ikke er istand til å utvikle det.

Det bistår en bare i å forlate skallene og oppnå egenskapen til Samech, som er evnen til å frigjøre seg fra skallets dominanse, egoet. Men for å kunne videreutvikle seg, må man tilbakevende til de egoistiske kreftene, skallene og ta så mye man klarer derfra og korrigere det – og på den måten modnes ved korreksjonen.

Det viser seg at istedenfor å være til gagn blir bokstaven Samech skadelig, siden den står i veien for utviklingen. Det kan sammenlignes med en mor som elsker barnet sitt så høyt at hun simpelthen kveler det i favntaket sitt og forhindrer det fra å bli uavhengig og modnes.

For å kunne vokse må der alltid være to motsatte krefter som innbyrdes arbeider for å nå målet, via midtlinjen. Det er umulig å klare seg uten bokstaven Samech, som omgir oss, gir oss et trygt tilfluktssted og vokter oss. Vi skjuler oss i denne egenskapen og kan frigjøre oss fra skallets dominanse, egoet og unnslippe det.

Men hva skjer når vi har unnsluppet? Vi har ingenting i denne tilstanden, vi kan ikke gjøre noen ting! Vi må trenge tilbake inn i skallet og når vi er beskyttet av giveregenskapen kan vi fortsette å utvikle oss.

Derfor er det ikke mulig å skape verden med bokstaven Samech. Ingen bokstav og ingen egenskap besitter makt nok til føre verden til den attråverdige korreksjonen. For hver egenskap finnes det en motsatt egenskap. Det er gjort med hensikt, for at vi skal kunne utvikle oss.

Materiet mitt er ønsket om å ta imot. Først må jeg endre intensjonen min fra «for å ta imot» – til en nøytral intensjon – og deretter til «for å gi», der jeg begynner å bruke mottakerønsket mitt «for å gi.» Det vil si at jeg først bruker ønsket mitt negativt, «for å ta imot» – og etterpå begynner jeg å anvende det samme ønsket positivt, «for å gi.» Der er nødt til å være to motsatte krefter som påvirker meg, den ene mot den andre – og med hjelp av disse kreftene kommer jeg fram til midtlinjen.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 27/5/13, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Spørsmål og svar, Zohar |