Spørsmål: Det er veldig viktig å transformere de indre tilstandene raskt. Den første tilstanden er: «Det finnes ingen annen enn ham.» Hva er den andre tilstanden? For å kunne endre tilstander, må det finnes minst to av dem.

Svar: I kontrast til tilstanden «det finnes ingen annen enn ham», finner vi det motsatte, egoet mitt. Hva annet kan der være?

Du befinner deg som Moses, mellom skaperen og Farao – og begge plages av det. Skaperen sier til ham: «Gå til Farao.» Og han, stakkars menneske, er ikke istand til å bestemme seg, «Hvor skal jeg gå? Hvorfor tar du meg til denne digre slangen?» Skaperen skyver med hensikt Moses mot egoet, for bare når du står ansikt til ansikt overfor det trenger du skaperen. Det vil si at skaperen dytter oss ned i en avgrunn for at vi skal fanges der. Det er hele arbeidet i eksil fra spiritualiteten, siden vi er adskilt fra enheten med skaperen.

Tilstanden av «Det finnes ingen annen enn ham» er ikke lykke, men bunnløs spenning for ikke å falle og åpne denne tilstanden videre, for i det øyeblikket du forlater ham er det over! Han forsvinner.

Derfor ønsker jeg at dere vil være i denne ene tilstanden hele tiden. Det finnes ikke behov for en annen tilstand, for dere ser at den er i motsetning til den første, alt er løsrevet innenfor den, du ser ikke noen eller noe som styrer verden og begynner å finne på ting selv.

For å kunne oppdage «Det finnes ingen annen enn ham» er det nødvendig å anvende prinsippet, «Hvis ikke jeg er for meg, hvem vil da være for meg.»

Spørsmål: Faktisk gjennomgår vi utallige tilstander…

Svar: Det finnes ikke utallige tilstander. Det er enten skaperen eller meg selv. Det finnes ingen andre tilstander! Hvem er det som etablerer tilstanden? Enten så forstår jeg, ser tydelig og føler klart i hver eneste celle i kroppen at alt rundt meg er skaperen, eller så tror jeg at alt er avhengig av meg og noen få andre faktorer. Ett av to! Det kan ikke være tre. Det er enten egoet eller skaperen.

Spørsmål: Noe som tilsier at hvis jeg holder fast ved skaperen som en igle, vil ingenting annet bekymre meg og jeg erstatter ikke denne tilstanden med noe?

Svar: Det er ikke det at der ikke er andre bekymringer. Der er en konstant spenning som ikke lar deg gå, ikke miste, ikke miste og ikke miste. Men hvis gruppen hjelper deg, blir det en behagelig reise fordi sammen med de andre, når alle hjelper til, alle handler, alle vekker, da frigjøres du fra spenningen.

Du kan allikevel ikke holde fast ved stillingen i denne tilstanden alene. Men det felles arbeidet begynner når gruppen omgir deg. Og skaperen, istedenfor å personlig opplyse deg med en liten lysstråle, begynner å avdekkes mellom dere som en hel kjede av følelser, som en elv som flyter over breddene.

Og dere begynner å spille på dette styrkenivået mellom dere. Men nå er det en lett lek. Det er bare vanskelig så lenge du holdes individuelt av skaperen. Men når dere føler ham mellom dere, begynner dere allerede å leke med karakteristikken: hvordan den kan forøkes, hvordan dens form kan endres; det er i hendene deres.

Fra Kongressen i Krasnoyarsk, 14/6/13

 

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar |