Det andre prinsippet ang. relasjoner mellom ektepar sier: “Hver og en må prøve å heve humøret til partneren hele tiden.» Hver person må åpne opp for en anledning til å bedre partneren sitt humør. I en situasjon som dette må du se deg selv som mer enn en partner, som en mor som bryr seg om velferden til barnet sitt.

Det er å strebe etter å behage andre, for å bedre deres humør, være opptatt av at ting skal være bra. Prøve å bringe det de elsker, forberede og arrangere ting. Jeg må vise at jeg gjør dette spesielt av hensyn til min kone, at jeg ønsker å gi henne nytelse. Jeg gir henne et eksempel på oppførsel jeg ønsker å se fra henne i forhold til meg.

Dette snakker om gifte par som lærer å bygge riktige forhold til hverandre. Vi forstår at vi er to egoister som må korrigere tilstanden til vår familie. Derfor viser de forskjellige eksempler og har privilegiet til å minne hverandre om hvordan man oppfører seg.

I tillegg til dette er det veldig viktig å løfte hverandres humør, da vi ønsker å bygge en forbindelse mellom oss! Godt humør bidrar til å åpne en person, mens dårlig humør får ham til å trekke seg inn i seg selv. Derfor er man ikke forberedt på å få kontakt med andre når man er i dårlig humør.

Hvis partneren befinner seg i en deprimert tilstand som dette, er det ikke mulig å gjøre ham glad. Da er det nødvendig å stige ned til hans dårlige humør og dele hans bekymringer, å prøve å se alt gjennom hans øyne, være enig i hans vurderinger og rettferdiggjøre han 100%. Når du føler at du befinner deg i samme humør, i delt sinne kan du prøve å få han ut derifra. Uten forbindelse er det umulig å bringe personen ut av en nedstigning, det er først viktig å forstå ham på en eller annen måte.

Hvis du prøver å gjøre partneren glad i denne tilstanden, er dette egnet til å skape motsatt effekt og optimisme vil bringe frem enda mer sinne, fordi dere står overfor hverandre. Først må vi oppnå en forbindelse, solidaritet og føle hverandre. Bare etter dette kan vi gradvis begynne å løfte hans humør, dette er den riktige psykologiske tilnærmelsen.

Hver stat bør utnyttes for arbeidet med å annullere seg selv. Du kommer f.eks. hjem og ser at dine tøfler ikke befinner seg på sin plass, så er du glad for at du har mulighet til å heve deg over ditt sinne og at du mottar materiale du kan jobbe med. Du vet at du vil dra nytte av dette ved at du vil tømme et område i deg selv for en dypere forbindelse.

En person trenger å få erstatning for sin konsesjon så han vil føle det er verdt for ham å gjøre denne konsesjonen. For i en form som dette, får han kjærlighet, en god forbindelse og selv noe høyere! Innenfor disse følelsene dukker plutselig en form for unik elevasjon der han hever seg opp fra nivået av «dyr,» til nivået av et humant forhold, og han forstår det var verdt det.

Spørsmål: Hva om jeg kommer hjem og ser at hun er i et kjempedårlig humør? Kona er i dårlig humør og jeg er sinna. Jeg er infisert med dårlig humør. Hva kan gjøres i en slik situasjon?

Svar: Gå og let etter god stemming på samme måte du leter etter tøflene dine! Let etter måter å forbedre hennes og ditt eget humør. Du må nå bli psykolog i forhold til din kone, å søke etter en vitenskapelig tilnærming til henne. Konstruktivt og gjennomtenkt for å bygge en forbindelse med henne som vil bringe henne ut av fortvilelse og sinne, og heve henne til et annet nivå av forhold til livet. Nå arbeider du som en ekte psykoterapeut!

Du har til og med sterkere verktøy for innflytelse enn en ekstern psykolog fordi du kan nærme deg din kone, gi henne en klem, og i et tillitsforhold spørre henne hva som skjedde. Først av alt må du gi en klem, dette vil mykne henne umiddelbart. Dette er som alt annet i livet som bringer en person glede og følelse av støtte.

Hele metoden for familiære relasjoner er støttet av konsesjoner og den sammenhengen som er oppnådd med dem ved å overvinne egoet slik at «kjærlighet dekker over alle synder» ved å hjelpe andre, ved å gi et eksempel på hvordan nå forbindelse tilbake mot deg. Alt nødvendig finnes allerede i disse ordene, jeg har ikke noe mer å tilføye.

Fra en samtale om Integral Upbringing 8/1/12

 

 

Kategori: Barn, Integrerende oppdragelse, Mann & Kvinne |