“Vi må tygge maten sakte, nyte den og takke skaperen: vi må spise i stillhet, sammen med venner eller familie, å føle takknemlighet.» (Rambam)

Dette postulatet er bekreftet av enhver moderne kostholdsekspert.

Men det er helt greit hvis jeg har en halvtimes lunsj, ti minutter for å løpe ut å hente maten, og ti minutter for å komme tilbake. Der vil jeg få en burger laget av hestekjøtt i brød med salatblader. Jeg må tygge alt dette mens jeg føler meg takknemlig og komfortabel, blant gode mennesker, mens jeg hører på musikk og lener meg på min venstre side.

Dette høres ikke praktisk ut i vår virkelighet: det er som å lese en bok om sunn velsmakende mat som har mange råd og forslag, men hvem kan følge å engasjere seg i dem?

Jeg håper at folk vil få en mer balansert diet i fremtiden, passende rasjonelle produkter med de nødvendige mineraler og vitaminer for kroppen vår, og at det vil være nok tid til å konsumere det riktig.

Min lærer Rabash gjorde det slik. Vi snakket aldri mens vi spiste, og et måltid kunne vare opp til 30-40 min. Han drakk heller ikke mens han spiste, og hvis han sa noe var det veldig kort.

Under måltidet var han alltid stille og fokusert og tygget maten sakte da han befant seg i en spesifikk mental prosess. Jeg er sikker på at han konstant prøvde å balansere sin spirituelle tilstand med sin fysiske tilstand.

Jeg kunne se det på han: Nå mottar han energi, mat som kobler han til kilden fra hvor han mottar energi, hvorfor mottar han den? Hva eksisterer han for? Hva opprettholder hele denne eksistensen? Dermed koblet han til et bestemt system. Med denne konstante holdningen  begynnte han å føle sin eksisterte i et gigantisk system, et spindelvev, fra hvor han mottar og til hvor han gir. Maten var et naturlig mellomledd mellom han og hele dette systemet. Dette tok han til veldig seriøst!

Fra KabTV’s “Medicine of the Future,” 4/7/2013

Kategori: Helse |