Spørsmål:
Kan du fortelle oss om ditt første møte med lyset og hvordan du opplevde å gå ut fra deg selv? Vær så snill å fortelle hvilke oppklaringer og tanker du hadde den dagen.

Svar: Det skjedde da jeg var på vei til en leksjon med læreren min. Det regnet. Regnet høljet ned. Da jeg var halvveis framme stanset bilen min.

Klokken var to om natten, på et øde sted uten et menneske rundt meg. Hvem går ut i slikt vær? Bilen stanset, det var ingenting å gjøre. Jeg gikk ut fra bilen og åpnet panseret, men det gjorde tingene verre, regnet øste over motoren. Det viste seg at karboratoren var ødelagt. Mens jeg forbannet meg selv og hele verden satte jeg meg inn i bilen igjen og plutselig, ut av all håpløsheten fornemmet jeg skaperen.

Seriøst! Jeg tuller ikke. Det er en sann historie. Selvfølgelig opplevde jeg forskjellige fornemmelser både før og etter denne hendelsen, på samme måte som alle dere gjør. Hvorfor gir jeg dette eksempelet? Fordi denne typen møter oftes skjer på fullstendig upassende tid og sted og det ser ut som om det ikke står i forhold til vår indre tilstand.

Vi gjennomgår en akkumuleringsprosess som varer ganske lenge, avhengig av vår inspirasjon, tidligere tilstand og mange andre betingelser og så klargjøres det i oss. Som regel skjer det uten noen form for ekstern aktivitet. Vi trenger hverken å meditere eller å ha særegne sansefornemmelser for dette.

Det kommer når det er meningen at det skal komme. Men dere bør fortsette å arbeide systematisk.

Fra Kongressen i St. Petersburg, 12/7/13, Leksjon 1

Kategori: Kongresser, Skaperen, Spiritualitet, Spørsmål og svar |