Hver lov i Torah er som å søke etter en bølgelengde, lignende en radio, som vi bruker for å stille oss selv inn med stadig større nøyaktighet. Vi øker hele tiden vår følsomhet overfor skaperen og slik nærmer vi oss ham.

Vi har et punkt i hjertet i egoet vårt, som er den gudelige delen ovenfra. Jeg utvikler hele tiden dette punktet ved å studere, ved å arbeide i gruppen og i den riktige omgivelsen og samtidig vokser også egoet mitt for å vise meg at det er motsatt punktet jeg har i hjertet. Disse to motsatte, motstridende egenskapene, vokser konstant hos meg.

Selvfølgelig er jeg bare opptatt av det positive, av å forstørre punktet i hjertet der jeg fornemmer skaperen, hvem han er og hvilke egenskaper han har; men den egoistiske egenskapen vokser konstant i motsetning til dette, for å balansere det. Jeg finner en delta mellom diss to egenskapene, forskjellen mellom skaperen og meg selv og jeg bearbeider det slik at jeg skal avsky mitt egoistiske «jeg», som er i så stor grad motstridende til skaperens egenskap at det rette kravet om korreksjon vil sprenge ut av meg – da kommer det korrigerende lyset.

Det korrigerer faktisk egoet mitt, kobler det sammen med punktet i hjertet mitt som også svulmer opp. Da formes midtlinjen hos meg, knyttepunktet mellom disse to punktene.

Det finnes ikke noe stadie langs den spirituelle veien hvor jeg kan sette meg ned og forbli i samme tilstand mens klokken tikker og går; noe slikt eksisterer ikke, noe som vil si at det er jeg som beveger meg hele tiden. Derfor er jeg øyeblikkelig nødt til å følge høyrelinjen. Men hvordan gjør jeg det? Slik vokser venstrelinjen som kommer fra skaperen konstant og takket være det lenges jeg etter høyrelinjen. Skaperen forstyrrer balansen min på venstresiden, mens jeg i forhold til det lengter etter høyrelinjen.

Fra KabTV`s «Secrets of the Eternal Book», 24/6/13

Kategori: Spiritualitet, Spørsmål og svar, Toraen |