Omgivelsen, fra det øyeblikket apen klatret ned fra treet og ble til et menneske, betyr alt.
Det står skrevet om dette i boken The Tree of Life (Livets tre) av Ari, 400 år før Darwin. Begynnende fra det øyeblikket av, var de allerede blitt – ikke simpelthen en bande med aper – men forvandlet til et slags «samfunn» bestående av individer. I dette er hver og èn i seg selv en personlighet og på tross av alt er alle sammenkoblet; det finnes ulike former for unike tilknytninger mellom dem som hele tiden er under utvikling.

Det var en allianse med et bestemt formål; forsvar mot rovdyr, forsvar mot andre apebander, osv. Slik begynte en sosial struktur å utvikle seg mer og mer.

Menneskelig evolusjon er kun mulig på grunn av miljøet! Det finnes legender om eksistensen av Bigfoot som lever et eller annet sted i Himalaya. Men hvorfor beskriver vi ham som en villmann på to og en halv meter, dekket av hår, og ser ham ikke for oss som edel, vakker og god? Fordi han lever alene! Kanskje han har en familie, men det er allikevel en eksistensform på dyrisk nivå og ikke som et menneskelig samfunn.

Derfor, hvis du har valgt en omgivelse, må du integreres i den. Du må hele tiden vekke deg selv med misunnelse; det er det mest effektive hjelpemiddelet. Det er nødvendig å misunne andre, hvor langt de allerede er kommet, er aktive, befinner seg overalt og internaliserer målet. Hvis du begynner å bli misunnelig på dem, kommer du helt sikkert til å lykkes.

(120651)

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 15/11/13, Shamati #64, «From Lo Lishma to Lishma»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet |