Baal HaSulam, «The Teaching of the Kabbalah and Its Essence»: Dessuten, selv ting vi innbiller oss å oppnå vesenet av, som steiner og trær, etter ærlig undersøkelse står vi igjen med null oppnåelse av vesenet deres, siden alt vi oppnår er handlingene deres som skjer i sammentreffet de har med sansene våre.

Jeg oppfatter alt og føler det bare som et inntrykk som skapes i sanseorganene mine og ikke i sin orginale form. Sannheten befinner seg utenfor meg og er ukjent for meg. Kun ved å oppfatte noe inni meg selv og skjelne det som ble «avbildet» i min forestilling av hørsel, smak, lukt og berøring, kan jeg vurdere det. Alle navn og symboler, alle fenomener og reaksjoner, alle ting, alt som skjer er grunnet oppfattelsen i sanseorganene mine. Vesenet vedblir «bak scenen», unnviker materielle sensasjoner og ligger utenfor bildet av den virkeligheten de skisserer for oss.

Spørsmål: Hvordan kan vi da kommunisere med hverandre og forstå hverandre?

Svar: Vi kan forstå hverandre fordi alle har et likt program med lik mal medfødt i sanseorganene våre. Korrespondansen dem imellom gjør mennesker istand til å formidle følelsene sine til andre, for de er alle i samme illusjon. Vi har alle et visst oppfattelsesnivå og denne situasjonen gjør at vi kan diskutere det oss imellom.

Basert på det nåværende «bildet», innrømmer vi eksistensen av vår verden, som har uorganisk, organisk og animal natur, samt mennesker som oppfatter virkeligheten. Hva dette i virkeligheten er, vet vi ikke. Kanskje det bare er bølger, slik som fysikere sier, eller en nesten urgammel tomhet, fordi avstanden mellom subatomiske partikler er uforlignelig større enn størrelsen deres.

Hvordan oppfatter vi verden? Hvordan påvirker det oss? Hvordan forestiller vi oss hva som skjer? Hvorfor tar virkeligheten spesifikt disse formene i oppfattelsen vår? Hvordan bearbeider vi informasjonen vi mottar? Hvordan sammenligner vi med tidligere resultat? Hvordan og med hjelp av hvilken kode formidler vi informasjon til hverandre? Hvordan lagrer vi den for senere å bruke den akkumulerte erfaringen til å finne noe og trekke en parallell. Alt dette er biprodukter.

Og det aller viktigste er at mennesker i denne materialistiske virkeligheten kun oppfatter et subjektivt bilde. Hvis de får andre sanseorganer, vil de se en annerledes verden. Hvis oppfattelsesprogrammet deres blir endret, blir bildet forandret. I dag har vi allerede oppfunnet enheter som gjør oss istand til å modifisere og utfylle den oppfattede virkeligheten, å skape illusjoner og falske bilder.

Sammenlignet med oss, oppfatter dessuten dyrene verden helt annerledes. En hund orienterer seg ved å fange opp lukter; den ser ikke på mennesker, men lukter dem og danner seg slik et bilde av dem. Den gjenkjenner en katt som kommer løpende, ikke så mye med øynene, men innenfor feltet av lukter. En slange avgjør temperaturen på objekter til brøkdeler av en grad og det gir den et klart bilde.

Generelt er det klart at alt i denne verden er relativt. Selv mellom mennesker er alt relativt, selv om vi fra naturens side ikke er så forskjellige.

Spørsmål: I det tilfellet, hvordan kan kabbalister forstå hverandre når de diskuterer den spirituelle virkeligheten?

Svar: En kabbalist er et menneske som har tilholdsted i en kropp, akkurat som du og som oppfatter verden gjennom de kroppslige sanseorganene, som du selv gjør. I tillegg til dette har han flere sanser og med dem skjelner han kreftene som kontrollerer verden og sin forbindelse med dem. Der er et nettverk av krefter foran ham, det er det hele. Men i virkeligheten er dette alt.

(122425)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 8/12/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Oppfattelse, Spiritualitet, Spørsmål og svar |