Spørsmål: Jeg tror samtidsmennesker har behov for en klar forståelse av hva som skjer i verden. De absorberer en stadig strøm av informasjon om naturkatastrofer, tragiske begivenheter og problemer av sosial karakter og har allikevel ikke et tydelig bilde av hva som foregår.

Svar: Selvfølgelig, vi må se på hele systemet generelt. Men samtidsmennesker føler ennå ikke den universale frykten for fremtiden. For å gjøre det, må man være på et helt annet nivå, ha et bredere verdensbilde og være istand til å se fjernere horisonter. Etter min mening, vil denne frykten dukke opp hos vanlige mennesker når naturen begynner å vekke oss gjennom alvorlige katastrofer som berører oss. Noe som mangler sidestykke er iferd med å nærme seg og du er ute av stand til å unngå det.

Det lar seg på et vis gjøre å mykne noe, skjule det, stikke av fra eller å gjemme seg for hva som foregår i samfunnet. Du har ennå ikke følelsen av å være en kanin stengt inne i et hjørne, med en kvelerslange som nærmer seg. På det stadiet vil vi ikke være istand til å foreta noe som helst, for naturen selv rister oss for å gjøre oss oppmerksomme på at det er en fatal, hensynsløs skjebne. Det er ønskelig å innse dette, ikke under selve akten, når ulykken allerede er uunngåelig, men på forhånd, for å beskrive den og for å forstå hvordan man kan unngå den.

Vi må vise alt dette i læreboken til den integrerte metoden, snakke om selve egoismens vesen og om hvordan vi i denne verden ikke er istand til å fikse den, for vi har ingenting å fikse den med. Vi blir drevet av lysten om å fylle og mette oss selv, til og med på bekostning av andre. Eller vi har rett og slett lyst til å ydmyke andre, fordi vi føler oss bedre selv, når vi hever oss over dem. Det er en enorm egoistisk kraft som trekker i alle retninger.

Egoet er naturens eneste kraft. Alle fysiske, kjemiske, biologiske og genetiske lover er avledet kun fra egoet. Hele vår verden er et eneste stort ego. Det er ønsket om å ta imot, om å bli fylt, ønsket om å absorbere, om å bli sterkere, om å oppnå maksimal tilfredsstillelse, osv. I tillegg til dette fornemmer jeg og veier konstant tilstanden min opp mot omgivelsen. Hvis jeg har èn kjepp i hånden og naboen min har to, føler jeg meg allerede skadelidende.

Ut fra dette ser vi at det finnes ikke den makt i verden som kan dempe egoet. Så hvor finnes den andre kraften som står klar til å utjevne det? Det er spesifikt hva vi nå må finne.

Man finner bare denne kraften i et samfunn som er organisert på riktig måte. Når et slikt samfunn iakttar tsunamien som nærmer seg begynner de å samle seg for at de innenfor den rette forbindelsen som de har mellom seg, vil oppdage den generelle altruistiske egenskapen hvorved alle blir innlemmet i hverandre og blir til èn samlet helhet. Og denne kraften vil motsette seg og stå opp mot både det individuelle og det kollektive egoet. Når vi har begge kreftene i våre hender og kan bruke dem riktig, vil vi oppnå et balansert samfunn , et riktig forhold med hensyn til oss selv, til samfunnet, til naturen og til verden.

(122968)

From a TV program «An Integral World», 24/10/13

Kategori: Integrerende oppdragelse, Krise, Samfunn, Spørsmål og svar |