Å leve i fornektelse
Spørsmål: Når begynner en person å innse at alt som skjer i livet utelukkende kommer fra skaperen?
Svar: Han begynner å innse, slik som det står skrevet, at «det finnes ingen annen enn ham» når han stiger til fullstendig tro og er rede til å arbeide uten noen respons eller reaksjon fra skaperen, fra den enestående kraften. Han slutter å håpe at han noensinne kommer til å få noe svar i mottakerbeholderen om å se skaperen og bli overbevist om at alt kommer fra ham. Kun da fortjener han fornemmelsen av en høyere ledelse, for ellers går alt inn i den egoistiske mottakerbeholderen hans.
Du venter på at du faktisk skal få se at skaperen gjør alt, så du kan bevise at alt er sant og kvitte deg med all tvil. Men en slik fortjeneste ville du ha følt i egoet ditt, derfor kommer du aldri til å få den. Du forstår simpelthen ikke veien. Hver gang er du nødt til å forstå litt bedre at på denne veien er det umulig å avansere gjennom legemlige følelser og intellekt, men bare gjennom kraften av giverglede og total annullering av selvet.
Hvis du gir slipp på alt det du har nå, vil du oppnå et nivå av spiritualitet som blir en annullering av dette livet. Bortsett fra behovene til den dyriske kroppen, fortsetter resten av livet i fullstendig selv-annullering.
Du oppdager at «det finnes ingen annen enn ham» etter at du konstruerer denne enestående skaperen inni deg selv.
Annullering finner sted i en gruppe. Jeg kaster meg selv i vennenes armer, men det er for at de skal passe på meg. Jeg overgir meg selv – og i samme øyeblikket føler jeg at der er et system her, en slags «gruppe» – og at den har omsorg for meg.
Spørsmål: Hva skjer hvis jeg overgir meg til vennen og lider?
Svar: Hvis du lider, er det tegn på at du ikke har overgitt deg. Jeg overgir meg selv med glede! Jeg er glad for å slippe å bruke følelsene eller intellektet mitt, for jeg har venner, en lærer og skaperen! Jeg eksisterer ikke i meg selv. Jeg holder meg bare fast ved dem og det er alt. De er hodet mitt og jeg er bare operatøren, kroppen deres. Det de vil, utfører jeg.
Det er dette som kalles hengivenhet. Slik er det jeg ønsker å leve. Og jo mer av alle slags problemer, egoisme og tunge følelser jeg får, ønsker jeg bare å tilslutte meg til dem enda mer. Jeg vil at de skal ta avgjørelsene for meg. Jeg sier ikke at jeg fritar meg fra alt ansvar for å gjøre livet enklere for meg selv. Jeg gjør det fordi jeg ønsker å tilslutte meg det som er høyere – og for at den øvre skal være hodet mitt og jeg skal være kroppen. Jeg får alle mine ordre og instruksjoner fra det.
Jeg spør ikke skaperen om når han kommer til å avdekke seg. Jeg ønsker ikke å avdekke ham. Jeg vil bare annullere meg selv og ikke oppdage ham.
(125817)
From a Talk During the Meal, 17/1/14