Bibelen, 2. Mosebok («Ki Tissa»), 34:1-34:3: «Og Herren sa til Moses: Hogg deg ut to steintavler slik som de første! Så vil jeg skrive på dem de samme ordene som stod på de første tavlene, de du slo i stykker. Hold deg klar til i morgen tidlig! Da skal du stige opp til Sinai-fjellet. Der skal du stille deg fram for meg på toppen av fjellet. Ingen må gå opp sammen med deg, og ingen må vise seg på hele fjellet. Verken småfe eller storfe må beite foran fjellet.»

Alle våre egenskaper, bortsett fra egenskapen som kalles Moses klarer ikke å nærme seg kjennetegnet for absolutt kjærlighet og giverglede som kalles skaperen. Det er kun disse kjennetegnene i et menneske som kan ta imot Torah.

Steintavlene er overlevering av kjennetegnene fra et høyere nivå til et som er lavere. Overleveringen skal symbolisere en tilstand av strømmende lys, informasjon, kraft, informasjonen mellom de to Partzufim. En steintavle er, med andre ord, en ladning av høyere energi, høyere informasjon og kunnskap, og i all hovedsak en ladning av spirituelle kjennetegn. Så Moses gjør klar steintavlene og skaperen gir dem liv.

De første tavlene knustes den 9. Av, og nå snakker vi om de andre tavlene som viste seg på dommedagen (Yom Kippur). Alle begivenhetene finner sted på Sinai-fjellet, som vil si i en tilstand av oppstigning over egoismen, over hatet. Følelsen av frastøting, følelsen av at andre er motsatte oss er tross alt det som kjennetegner oss. Vi trenger selvfølgelig ikke å kalle det hat, for det er delt og forandrer seg, men hatet vedblir. Alt kommer fra dette kjennetegnet.

Vår verden er totalt hat og den spirituelle verden er kjærlighet, og ingenting annet finnes! Når vi hever oss over hatet, finner vi kjærlighet.

(129083)

Kategori: Spiritualitet, Spørsmål og svar, Toraen |