Brød med 0% Malchut
Hvorfor var Baal HaSulam og Rabash så nøye med å overholde Pesach (påskehøytiden)?
Svar: Pesach er å forlate det egoistiske ønsket om egen vinning til fordel for giverglede. Det kalles utgangen fra Egypt, der Egypt symboliserer all ond tilbøyelighet, egoismen vår. Å heve seg over den er utgangen fra Egypt.
Vi må først oppfatte det spirituelt og ikke fysisk. Men det finnes skikker vi overholder her i verden på grunn av forbindelsen mellom den fysiske grenen og den spirituelle roten.
Den spirituelle roten uttrykkes i ulike former av intensjoner og handlinger av giverglede som vi utfører, det vil si å gi med altruistisk intensjon. Å tilegne seg giverglede kalles utgangen fra Egypt.
Når vi gjør dette i den spirituelle virkeligheten, kan vi føle hvilke legemlige grener i den fysiske virkeligheten matcher de spirituelle røttene. Derfor bestemte kabbalistene seg for fysiske skikker, som det blir sagt i Torah at vi under denne tiden bør spise et spesielt brød, «lidelsens brød», Matza, som er usyret brød.
Forskjellen på Matza og vanlig brød er at Matza ikke inneholder gjær; det inneholder kun mel og vann. Deigen skal eltes en viss tid; 18 minutter i henhold til de spirituelle egenskapene, 9 Sefirot med direkte lys og 9 Sefirot med tilbakevendende lys, unntatt Malchut. Malchut er tross alt det som gjør deigen sur og vi bruker derfor bare 9 Sefirot med direkte lys og 9 Sefirot med tilbakevendende lys, uten Malchut – 18 Sefirot totalt. I vår verden uttrykkes det med 18 minutter.
Det er lov å blande mel og vann i 18 minutter før deigen settes inn i ovnen, som stanser utviklingen av forbindelsen mellom dem. Vi tilsetter ingen smakstilsetninger til Matza, det er kun mel og vann.
Matza er det samme brødet, men uten Malchut. Den ble trukket ut. Derfor fastsatte kabbalistene denne skikken ifølge den legemlige grenen til sin spirituelle rot. Alle disse spirituelle symbolene er en påminnelse om utgangen fra egoet, om å heve seg over det. Alle skikkene forbundet med Pesach stammer fra hvordan vi føler oss i de spirituelle røttene som er løsrevet fra egoet, fra ønske om nytelse og der vi beveger oss til ønske om å gi.
Disse fysiske handlingene er ikke på noen måte «hellige», men de er viktige på grunn av relasjonen de har til den spirituelle roten. I den spirituelle virkeligheten må alle utføre disse handlingene, mens vi i den fysiske virkeligheten utfører noen av dem og lar være å utføre andre.
(131711)
Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 3/4/13, Spørsmål og svar med Rav