For meg, inndeles hele verden i det som er inni meg og det som er utenfor meg. Det er kroppen min som okkuperer et bestemt område, og det er verden rundt meg. For meg, er jeg det absolutt viktigste. Alt annet kommer i tillegg og er også inndelt i viktighetsgrader, etter hva som gagner eller skader meg.

Men si at jeg bytter plass mellom disse komponentene og kommer til et stadie der de eksterne blir mer viktige for meg enn meg selv. Med det foretar jeg en intern revolusjon, en indre omveltning av oppfattelsen som danner et nytt forhold til virkeligheten for meg. Jeg begynner å få motsatt forståelse for konsepter som tid, bevegelse, rom, godt og ondt; alt blir helt motsatt.

Jeg finner meg selv i en motsatt verden (en anti-verden), det vil si en verden som er motsatt vår verden i dag. Den kan bevege seg i ulike retninger: fortid, nåtid og fremtid, uten begrensning.

Min oppfattelse av rom er forandret; jeg er ikke lenger bundet til et bestemt sted. Fysikere snakker om eksistensen av ormehull i universet som vi kan gå inn i. Vi må penetrere en verden som finnes bortenfor materie.

Helt naturlig ser jeg på meg selv som viktigere enn alt som finnes utenfor meg. Men hvis jeg kan snu den oppfattelsen rundt og kontrollere den, slik at jeg selv bestemmer hva som er viktig for meg, blir jeg en som mestrer tiden.

Men fysikere snakker om bøyning av rom fra et teoretisk synspunkt, utført med spesielle hjelpemiddel av det samme fysiske mennesket. Det er ikke mulig å gå utenom den fysiske verdens begrensninger på den måten. De vil se den samme substansen, bare med en høyere resolusjon av tid, bevegelse og rom.

Læren om kabbala, derimot, snakker om endringer i oppfattelsen hos et menneske som slutter å være avhengig av materie. Jeg står naken og fri fra materie midt i universet, ser gjennom det uten begrensninger, og ser samme sted hvor kraften som forårsaket Big Bang oppstod. Denne kraften ga energi til skapelsen av hele det enorme universet og utviklet det til dette punktet hvor jeg befinner meg i dag.

Mens jeg ser bakover og vil se denne kraften som forårsaket Big Bang, og det er akkurat dette jeg vil utforske. Det finnes ingenting for meg å utforske innenfor selve universet, for det er bare resultatet av den innledende kraften. Hvis jeg har kunnskap om og blir kjent med originalen, erverver jeg meg i tillegg hele resultatet.

Men utfra resultatene kan vi ikke forske og studere originalen. Vi ser at menneskeheten i denne utviklingsfasen ikke er klare for det og at retningen, generelt sett, ikke er riktig.

(136745)

Fra Kab TV`s «A New Life», 17/4/14

 

Kategori: Oppfattelse, Spørsmål og svar, Vitenskap |