I harmoni med hverandre
Spørsmål: I hvilken fase av arbeidet oppnår man fri vilje?
Svar: Bare etter at man har oppnådd en sjel, etter spirituell ervervelse.
Et spirituelt Partzuf er delt i to halvdeler: de øvre halve Keter, Hochma, Bina, Chesed, Gevurah, og den øvre delen av Tifferet, og den nedre halvparten, nedre del av Tifferet, Netzach, Hod, Yesod, og Malchut; og mellom dem, den tredje delen av Tifferet.
Den øvre delen består av ønsker om å gi og den nedre delen består av ønsker om å få. Men hva er midten, den tredje delen av Tifferet? Den er ikke knyttet til mottak eller skjenking, og her finner du frihet til å velge hva du vil gjøre med det.
Men du, akkurat som Buridans esel, klarer ikke å velge noen retning, er opprevet, ute av stand til å ta et valg, til vi oppdager at vi her har muligheteten til å forene disse halvdelene: så den øvre og nedre halvdelen jobber sammen i midtlinjen!
Jeg forener disse kreftene, giverkraften og mottakerkraften, og de begynner sammen å styre meg. Dette kalles «å ta imot for å gi,» der de to kreftene arbeider i harmoni med hverandre.
Dette er essensen i kabbala, og derfor kalles det «kabbala» (mottak); for det lærer oss å ta imot disse to kreftene, skjenking og mottak, på en måte som gjør at de utfyller hverandre. Og slik bygger du uavhengighet, ekte frihet.
Du er uavhengig av skaperen og samtidig er du lik ham! Du lærer av hans eksempel, mens du forblir helt og holdent uavhengig. Du har ingen annen modell å følge, for å ta imot disse to kreftene er obligatorisk. Men hvordan du tar imot dem og blir lik dem, i dette er du helt fri.
Her, i midtlinjen mellom de to kreftene, i den midtre tredjedel av Tifferet, ligger sjelen vår som vi selv konstruerer. Det frie valget begynner med avdekkelsen av skaperen. Det står skrevet, «De døde er frie,» dette betyr at når de egoistiske lystene dør, da står disse to kreftene – skjenking og mottak, ansikt til ansikt overfor hverandre, og du er mellom dem, og da er du fri. For nå kan du jobbe likt med disse kreftene.
Det synes kanskje som om du står mellom dem og ikke vet hvilken vei du skal gå, fordi du på den ene siden har lyst til å få og på den andre siden har lyst til å gi, men bare i denne tilstanden, når den ene ødelegger den andre, er du nøytral og i stand til å opptre fritt.
For nå befinner vi oss alle under autoriteten til det eneste ønsket om å få, og har ingen ønsker om å gi. Inntil vi har ervervet ønsket om å gi, er vi som udyr, kontrollert av naturen; men når vi har tilegnet oss den, blir vi frie og ønsker bare å bli lik skaperen og konstruere et menneske «Adam«– som betyr «lik» ham.
(27096)
Fra en leksjon, 8/10/10, Baal HaSulam, «Friheten»