M. Weisman, «Midrash Sefer«, «Acharei Mot«, «Holy Work on Yom Kippur» («:Hellig arbeid på Yom Kippur»): Måtte det være din vilje, Herre, at dette året skal bli velsignet med mye regn, sol, skygge og dugg; at dette blir et år med nåde fra himmelen, et velsignet år, et år med overflod, med suksess i det vi holder på med, et år hvor ditt folk, nasjonen Israel ikke vil være avhengige av hverandre og ikke vil dominere hverandre.

Ved første øyekast ser dette ut som en felles bønn: Gi meg alt alt jeg trenger, alt det den fysiske kroppen trenger og som hele nasjonen trenger; la det være fred og overflod. Men bønner som ber om at vårt ego må føle velbehag når ikke frem til skaperen. Kun bønner hvor vi løfter vår anmodning om korreksjon stiger opp til ham, og det er dette vi mener med å motta alle fordelene som blir angitt i denne bønnen.

Men poenget er at vi ikke er rede til å ta imot dette rikelige lyset. Så når vi ber om noe i den spirituelle virkeligheten, i det interne kjennetegnet, henviser vi til korreksjon: «Gi oss mulighet til å danne en Masach (skjerm), slik at vi blir i stand til å ta imot oppfyllelsen som kommer med de øvre lysene for din skyld.»

Yom Kippur er ikke realisering av å gi for å gi, men for å ta imot for å gi. Oppfyllelse av å gi for å gi er symbolisert av Chanukka, og å ta imot for å gi er symbolisert av Purim. For å nærme seg tilstanden som kalles Yom Kippur må vi holde på alle betingelsene vi ble gitt da vi fikk tildelt Torah, som vil si å avklare alle våre 613 ønsker og stige til nivået til ypperstepresten.

Dette betyr at vi må realisere inni oss de laveste ønskene og motta det høyeste lyset på dem og heve dem til nivået til ypperstepresten når Malchut i Atzilut løfter sine ønsker til GAR i Atzilut, til Arich Anpin. Denne tilstanden kalles Yom Kippur og symboliserer avdekkelsen av alle ønskene som senere vil realiseres og og ta imot sin oppfyllelse i Purim. (Kippurim er det samme som Purim).

Dette er et enormt nivå; det mektige øvre lyset begynner å belyse alle ønskene våre og skinner i alle sjelene. Vi begynner å innse hva det er vi har å gjøre med.

Dette seriøse arbeidet utføres under påvirkning av det øvre lyset i en gruppe, under studiet som blir riktig fokusert av læreren. Det er forberedelse på det spirituelle nivået.

Vi må, i sin helhet, ikke se for oss en bestemt dag, et tempel, et fjell, eller Jerusalem. Alt dette er et menneskes indre kjennetegn, som man må oppnå internt på denne måten, realisere og dominere dem, og stige til nivået til ypperstepresten.

Hovedsaken er at alle disse korreksjonene fører til punktet av enhet. Derfor sies det: «… et år hvor ditt folk, nasjonen Israel ikke vil være avhengige av hverandre og ikke vil dominere hverandre.» Det er i dette punktet av enhet at samhørighet med skaperen føles. Det er kun i oppnåelsen av enhet vi vil begynne å føle «èn avdekker den ene.»

(144299)

Fra Kab TV`s «Secrets of the Eternal Book», 12/3/14

 

Kategori: Spiritualitet, Spørsmål og svar, Toraen |