Sky-lagring

Spørsmål: I senere tid hører vi mer og mer om hvordan man kan kommunisere med høyere makter, med universets informasjonsfelt.

En av de moderne metodene som garanterer for en slik kommunikasjonskanal kalles «kanalisering». Den er ved definisjon basert på konseptet av en høyere virkelighet som vi oppretter kontakt med.

Liknende, kan vi vise til eksempelet med sky-lagring av data med ekstern tilgang til innholdet.

Dette åpner opp et rikt område for fantasien, et skikkelig «jomfruelig land», som blir dyrket foran oss.

Dusinvis av bøker er blitt skrevet om dette temaet, og det har vakt betydelig interesse. Er det en kjerne av sannhet i det? Finnes det noen «skyer» av en høyere orden? Kan jeg taste inn passordet, og gå inn i et system med global kunnskap?

Svar: Stedet hvor vi eksisterer inneholder, naturligvis, en enorm mengde kunnskap. Ettersom vi utvikler oss, kobler vi oss til dette «lageret», får drivkraft av det og kommer videre i livet.

Samtidig oppdager vi noe nytt for oss selv, som vi ikke visste tidligere. Men, fra et objektivt synspunkt, er disse fenomenene ikke nye. De har eksistert i naturen siden dannelsen av universet eller de senere stadier av utviklingen. Vi  finner ikke opp noe nytt, men oppfatter hva som eksisterer.

Det var derfor Newton sammenlignet seg med et barn som leker på stranden, «… Det synes som om jeg bare har vært  som en gutt som leker på stranden, og avledet meg selv med at jeg nå og da finner en jevnere småstein eller et penere skjell enn vanlig, mens det store havet av sannhet lå  uoppdaget foran meg.» Slik er målet på vår kunnskap om universet. All vår vitenskap er små forsøk på å kommunisere med et hav av kunnskap.

Tunell-visjon av vår egen natur

Faktisk vet vi nesten ingenting om oss selv; vi kjenner ikke mekanismen for vår virkelighetsoppfatning. Vi forstår bare at bildet som vises foran øynene våre er ekstremt begrenset av sansene.

Rekkevidden er så smal at vi ikke en gang kan forestille oss kvalitativt forskjellige opplevelser. Vi vil gjerne utvide horisontene, men, selvfølgelig har vi ikke bare behov for «tilskudd», på samme måte som en hund ikke har behov for et femte ben.

Syn, hørsel, smak, lukt og berøring begrenser meg med sin forsyning. Som resultat, ser jeg bare et lite fragment av det praktfulle maleriet som er gjennomsyret med uendelig frekvens og uendelig informasjon. Mange «slør» forvrenger også dette stykket før det vises i oppfattelsen min.

Faktisk handler det ikke om en ytre virkelighet. Når jeg ser et tre foran øynene mine, oppfatter ikke engang øynene det, men bølgene, informasjonen som passerer inni meg gjennom elektriske og kjemiske «omformere,» inntil de skisserer den formen som kalles for «treet.» Jeg har ingen anelse om hva som er utenfor, utenom meg, og om det finnes noe i det hele tatt, eller om » treet «er en del av meg.

Temaet for kommunikasjon med visse krefter eller fenomener er full av ubesvarte spørsmål. Problemet er at det er ingenting å undersøke, ingenting å diskutere, fordi vi ikke er i stand til å bevege oss utenfor våre sanseorganer.

Derfor, kan «kanalisering»  kalles en «villmark,» der alle kan erklære hva de vil og ingen har noen sannhet som er bevislig «per definisjon.»

Det har vært mange mennesker som søkte etter kanaler for kommunikasjon med de høyere krefter. Sammenlignet med tidligere perioder med velstand, ser denne sfæren  i dag å være beskjeden, men fortsatt er det en inntekstkilde for folk.

[153489]
Fra KabTV`s «A New Life» 29/1/15