Spørsmål: Det kommer oppsiktsvekkende nyheter om en utvikling der man har startet turisme i kjernefysiske katastrofeområder.

Turister har begynt å besøke kjernekraftstasjonen i Tsjernobyl. Dette initiativet oppmuntrer Japanerene som tror at i 2036 vil hovedfokus bli på å besøke Fukushima kjernekraftverk hvor det skjedde en ulykke i 2011. De har allerede begynt planleggingen av turer i det området.

Hvorfor vil en person dra til et sted der en katastrofe har skjedd?

Svar: En person ønsker å se sin framtid, vite hva som skjer etter en kjernefysisk katastrofe som har funnet sted på jordens overflate. Turisme til slike steder er ikke et eventyr, men en klar og underbevist frykt om hva som kan skje, når som helst.

Faktisk viser de steder i stråling sonen som virker vanlig; frigjort fra menneskelig påvirkning er nå elvene full av fisk, fantastiske skoger fulle av bær og sopp, dyr som en gang var utryddet av mennesket har gjenoppstått. Alt eksisterer på en strålende måte.

Hvis det var mulig å frigjøre jordkloden fra menneskelig påvirkning, uten en kjernekrafteksplosjon, ville jorden vært en herlig planet, blå, vakker og ren. Alt ville eksistere i balanse, og alt ville være bra. Menneskeheten kom og ødela alt!

Spørsmål: Turister som besøker kjernekraftverket i Tsjernobyl forteller en historie om fem innbyggere i området som som ikke forlot området. De nærer seg av det som finnes der, og lever i mellomtiden et bra liv.

Svar: Dette er en veldig interessant observasjon av naturen, selv om naturen befinner seg i en situasjon som virker å være motsatt av livet til proteinkroppen, hvis proteinkroppen opprettholder et forhold mellom dem som ikke er egoistisk, kan de leve i fred i disse områdene, og strålingen vil ikke påvirker dem! Det kan hende at strålingen i hovedsak påvirker mennesker og det som omgir dem, kun fordi egoet motsetter seg det!

Derimot, hvis en person forholder seg til alt likeverdig, er rolig og i balanse med hele naturen i alle situasjoner, kan han gå på glødene kull, gå inn i et brennende hus, leve i et område med stråling, og ingen ting vil påvirke ham. Dette betyr at alt er avhengig av vår balanse med naturen som omgir oss, og først og fremst vår indre balanse!

Jeg tror at hvis vi ikke hater naturen og er redd for den, men begynner å akseptere og ønsker å oppnå balanse og harmoni, vil vi ikke lenger lide av negative påvirkninger. Den veldig sterke indre tilstand av balanse med naturen blir kalt skaperen, en tilstand hvor personen fester seg helt og holdent der.

Da vil alt som avledes fra skaperen i forhold til personen, ha en påvirkning i en kraft som er vital og god.

Dette blir ikke forstått på det fysiske nivået, men det er mulig å forestille seg at det finnnes et høyere nivå hvor alle naturens krefter avledes fra en god kilde, skaperen, hvis en person stiger internt til dette nivået, er det slik han oppfatter dem alle.

Fra KabTV’s “News with Michael Laitman” 3/9/16

Kategori: Globalisering, Krise, Nyheter |