“Den Svenske ensomhet”
“Institusjoner er bygget for å sikre at enkeltindividet alltid er uavhengig. Du trenger ikke være avhengig av en ektefelle, foreldre eller barn for din materielle trivsel. Så vi har bygget et samfunn der du ikke trenger noen andre til å støtte deg.
“Vårt unike materielle sikkerhetsnett tar vare på oss, så vi ikke trenger å ta vare på hverandre. Og når vi ikke trenger hverandre, slipper vi våre bånd og fellesskapsfølelsen.
“Sverige har den mest ensomme befolkningen på jorden. Halvparten av alle svensker bor alene. En fjerdedel dør alene. Dokumentarer viser folk i regjeringen som besøker hjem der noen døde for mange måneder eller år siden, uten at noen merker det. . .
“Hvis vi har råd til å være uavhengige av andre mennesker, ser det ut som om vi griper muligheten. Vi initierer ikke kontakt med andre mennesker med mindre vi har en god grunn. Jo fattigere nabolaget, dess mer avhengig er folk av hverandre, og mer sosiale bånd finnes mellom naboer. . .
“Du kan ha materiell trygghet og velstand i et samfunn, eller du kan ha folk som er nær hverandre med rike sosiale liv og lykke som en konsekvens, men det virker ikke som om du kan ha begge på samme tid.”
Min kommentar: Det er slik det går når folk drømmer om å bygge kapitalistisk individualisme og deretter sosialistisk individualisme. Da når de slik en individualisme der ingen andre betyr noe for dem. Alle lever i isolasjon og har alt, og til slutt har de ingenting.
Egoet viser oss en blindvei i all dens herlighet og i alle varianter. Egoet spiser seg selv som en kreftcelle som fortærer på kroppen, og deretter selv dør fordi den ikke lenger har noe å spise på. Det samme gjelder for menneskeheten på jorden, menneskeheten ødelegger jorden og vil deretter dø.
Spørsmål: Hva sier Kabbala om ensomhet? Hvordan kan man takle og arbeide med det?
Svar: Det finnes ingen måte å gjøre det på. Vi kan kun godta metoden for korreksjon fra læren om kabbala, og realisere det onde i vår egoistiske natur som vi underlegge oss og adlyder blindt. Kun da vil folk bli i stand til å høre, å flytte over til en annen type eksistens og begynne å trives. Men det er bare i tilfellet at de ønsker å høre
En person må føle store lidelser om hva han har oppnådd og hvordan dette livet, til tross for sin mykhet og komfort, mangler formål og er meningsløst og tomt. I seg selv er livet døden. Det er ikke det at det leder til døden, men i sin nåværende form, er livet selve døden!
En person må føle at han ikke kan bli værende i dette livet, og at han må forlate det nå! Ikke om 10 til 20 år, men nettopp nå burde det være klart at han allerede er døende, til tross for sin tilsynelatende velvære.
Kun da vil folk akseptere metoden for integrert samhold i stedet for absolutt separasjon, å stige over individualisme og forlate dens fordeler. For dette må en person jobbe med seg selv internt i stedet for å lage stål og produsere biler. Det er ikke snakk om industri, men spesielt om å jobbe med seg selv og den muligheten en person har til å legge press på seg selv, å begynne med å forbinde seg i samhold med andre. Dette er ikke enkelt!
Fra KabTV’s “Samtaler med Michael Laitman” 10/31/16