Utenfor fra våre små interesser
Spørsmål: Hvorfor blir Toraen ikke presentert direkte til oss, men gjennom lignelser? Hva er systemet bak dette?
Svar: Man kan ikke legge Toraen direkte frem for egoismen. Hvordan kan jeg si til deg «Slå deg selv i hjel, drep deg selv, slutt å eksistere» om du er en absolutt egoist? Eller skal jeg si «Jeg tilbyr deg en måte å komme ut av din egoisme på.»
Hva betyr det å gå ut av egoismen? -Å tenke bare på andre og i ingen tilfeller på deg selv, å utslette dine behov, det vil si å heve seg over dem og tenke bare på hva ditt medmenneske trenger. Hvordan er det mulig? -Å tenke på hvem eller på hva? Så klart kan du ikke tenke deg en framtid på denne måten.
Hvorfor trenger du en overordnet kraft som bare har til hensikt å løfte deg opp over dine ønsker og begjær, over din verden? Å løfte over vil si å la være å bruke det egoistiske ønsket til å bli en altruist. Har du behov for det? Når en person går gjennom en bestemt forberedelsesperiode, begynner han å se at dette er faktisk den største kvalitet som han virkelig trenger.
Før det føler han derimot ikke noe behov for det. Han tror at han kan eie verden og skaffe seg alt ved hjelp av egoismen. Han tenker ikke på det uendelige, det han nettopp får ved hjelp av å gi når han løfter seg over egoet. Her trenger vi hjelp av et høyere lys. I grunnen virker dette lyset på meg, gjennom kraften man har i Kabbalah, og når man leser Zohar. Det bygger helt nye følelser og nye tanker som jeg ikke hadde før.
Det er da jeg begynner å forstå de ulike nivåene i universet som jeg tidligere ikke hadde noen følelse for. Jeg hadde en helt annen tilnærming, helt andre verdier. Jeg begynner å forholde meg til verden på et helt annet plan, å analysere, å føle, å sette pris på den etter helt andre standarder sammenlignet med dem jeg hadde før. Fra utsiden ser de veldig merkelige ut.
Lyset gir meg helt nye tanker og følelser fra et sted over vår verden. Sånn kan man se fremmed ut for andre. Man foretrekker kjærlighet, gavmildhet, og det ser ut som om man vier sitt liv til verdiløse tilstander. Man begynner å evaluere sine handlinger annerledes enn andre.
Folk utenfra kan spørre: «Hvorfor trenger du dette? Hva skal du bruke det til? Hva er nytteverdien?» Man kan ikke tenke seg hvordan man fremdeles kan være i sine små egeninteresser i livet, og bare i dem.