Spørsmål: Hvorfor er liv og død slike markerte tilstander? Før livets begynnelse føler en person ingenting, husker han ingenting. Liv og død er for ham sannsynligvis det beste og det verste som kan skje.

Svar: En persons liv finner sted i hans egoistiske begjær. Dette er grunnen til at det er så tydelig definert fra begynnelse til slutt, fra fødsel til død. Anledningen vi blir gitt er å reise oss over fødsel og død.

Likevel er ikke hensikten med dette å forlenge livet på noen måte (noe vi gjerne ville), men å forandre vår tilnærming til det, særlig å endre kraften som utgjør grunnen for vår eksistens – å gjøre det altruistisk i stedet for egoistisk. Da vil vi ikke føle virkningen av den egoistiske kraften på oss, det vil si livet selv, men vi ville på en måte befinne oss over det.

Spørsmål: Men denne klargjøringen, denne definisjonen, den er vel bra? Betyr det at i den andre tilstanden, en høyere, der vil alt være tilstrekkelig tydelig?

Svar: Ja. I egenskapen å gi er i motsetning til den vi har nå, egenskapen å få, der er alt også klart definert, og alt har mye større intensitet i kvalitet og i kvantitet.

Fra KabTV’s “Kabbalah Express” 4/12/21

Kategori: Kropp og sjel, Oppfattelse |