Spørsmål: Kan du være så snill å forklare et par av dine uferdige haikudikt? Hvilke tanker la du inn i dem?

Alltid ventende

Holder jeg pusten

Her kommer det…

Hva er “det” ?

Svar: Det er forskjellig for alle. La oss si inspirasjon. Inspirasjon til å løfte seg til en muses nivå. For å fylle seg meg frisk luft. Derfra kan du allerede legemliggjøre noen rudimenter av tanker og følelser som kan åpne seg videre og bli mer til å ta og føle på, med en evne til å uttrykke dem, sette ord på dem og ikle dem noe.

Spørsmål: Mener du at når du at når du skriver eller snakker, trenger du å fylles med levende luft?

Svar: Hva skulle jeg ellers skrive?!

Spørsmål: Er det ikke mening i noe annet?

Svar: Det er det at det ikke er mening i noe annet, det er umulig!

Spørsmål: Hva er den levende luft som får deg til å skrive og gjør deg i stand til å skrive?

Svar: Når jeg føler et indre trykk i meg, da skriver jeg. I dag kan jeg ikke skrive, det er flere år siden jeg kunne skrive. Ingen trenger det. Hva er meningen med det? Om alt er klart allerede, hva kan man gjøre da? Folk er nedstemte.

Spørsmål: Du kan ikke skrive, men du kan snakke. Det ser jeg på måten du snakker og hvordan folk reagerer. Folk hører mer og mer av det du sier. Kanskje en egenskap har forvandlet seg til en annen?

Svar: Vi lever i en tid da menneskene endrer seg ufrivillig. Jeg er sikker på at vi nå befinner oss på et stadium da de kanskje om et år eller to vil føle at de må fly ut av seg selv, at det er umulig å forbli inne i seg selv lenger, slik de er nå.

Spørsmål: En fugl i bur?

Svar: Ja. De vil føle at de trenger å fly ut av denne kroppen, ut av denne begrensningen, ut av alt dette.

Spørsmål: Hva mener du når du sier “Fly ut av kroppen,” hva betyr det?

Svar: Det betyr at jeg ønsker å leve med andre mål, med andre symboler, noen som ikke har begrensninger. Vår egoisme kveler oss. Vi forstår det ikke, men den kveler oss. Vi må frigjøre oss fullstendig fra den! Men det er ikke mulig.

Dette er ikke mulig på vanlige måter. Men om vi virkelig vil, da vil vi bryte hva det enn er som holder oss tilbake, disse kreftene, og bryte ut av dem. Vi vil bryte oss ut.

Jeg er sikker på at det vil skje. Av vår egen kraft kan det ikke skje, men av naturens øvre kraft, den vil vi bli i stand til å kalle på, tross alt, og den vil bryte våre begrensninger og dra oss ut.

Dette er som en fødsel, på denne måten kommer en nyfødt ut av sin mors liv. Egentlig er dette en dyrisk handling. Hun trykker ham ut fordi livet ikke lenger kan bli inne i henne, det må settes fri og eksistere videre der ute. Jeg håper vi kommer oss gjennom det.

Dette er fødselssmerter. Dette er det vi venter på, og vi har ikke disse kreftene i oss selv. Vi venter på disse kreftene, på at de blir virkelige og begynner å presse oss ut av denne verden og inn i en ny verden.

Kommentar: Du er virkelig en poet, og en romantiker..

Fra KabTV’s “News with Dr. Michael Laitman” 8/5/21

Kategori: Kropp og sjel |