Det finnes en bestemt sekvens av tilstander (spirituelle nivåer) som et menneske må gå gjennom på en eksperimentell, forståelig og bevisst måte. På hvert nivå vil et større ønske med alle sine egenskaper, individuelle ønsker og krefter bli avdekket for mennesket. Slik begynner mennesket å oppnå den spirituelle virkeligheten, skaperen, ved å bygge han opp inni seg selv.

Før det første må det fra vår side finnes et ønske. Hvordan vil vi ellers kunne føle dette? Skaperen kan ikke gi oss godhet om vi ikke ønsker det, ellers vil det bare føre til at vi føler oss dårlige! Om lyset blir avdekket uten at man har et ønske om det, føles det som et forferdelig mørke.

Natt er ikke mangelen på lys, men heller det mektigste lyset, GAR de Hochma. Vi ser det fra ”motsatt side”, fra ”baksiden”, siden det har kommet før vi har fått opparbeidet en beholder for det. Det er derfor vi opplever forferdelige følelser. Hvorfor gjør vi det egentlig? Blir vi ikke gitt nytelse? Om vi ikke ønsker det, da vil denne nytelsen være verre enn smerte for oss.

Dette midnattslyset (mørke) kommer ned til oss fra oppnåelsen (Zivug) fra Aba ve Ima, som forbereder Kelim (beholdere) for soloppgangen. Først vil et spirituelt nivå, alle de ti Sefirotene utfolde seg fullstendig, og etterpå tar vi dets lille del og jobber med det hele ”dagen” lang. ”Natten” er derimot avdekkingen av dette enorme lyset.

Derfor må vi gå gjennom alle disse tilstandene: dag og natt, kveld og morgen, for å kunne oppnå et ønske som vil gjøre oss i stand til å nyte det. Dette er ikke et ønske om å få, men et ønske om å gi.

Fra del fire av Morgenleksjonen 25/01/2011, ”The Essence og the Wisdom of Kabbalah”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid |