Min nye artikkel på Linkedin “From the Body to the Mind”

Den nåværende bølgen av Covid gir grunn til mer forvirring enn før. Om eksperter trodde tidligere at massevaksinering var nødvendig for å dempe spredningen av viruset, så er det nå eksperter som tror vi burde slippe alle forsvar siden det nåværende angrepet  vil vende pandemien over til en endemisk sykdom som en vanlig forkjølelse. Jeg vet virkelig ikke hvordan dette vil ende, om det i det hele tatt vil ende. I hvert fall er en ting klar: Våre kvaler vil ikke være over. En ny trussel vil komme som ikke vil virke inn på våre kropper, men på våre sinn.

Først og fremst er hele problemet i våre sinn. Det er våre sinn som er syke, og de gjør våre kropper syke, og resten av verden også. Av denne grunn tror jeg at fremtidige kvaler vil være mer komplekse og mer sofistikerte, mer subtile. De vil ikke angripe kroppene våre, men hjernene. Som et resultat vil vi begynne å tenke annerledes og se ting annerledes.

Sykdommen i våre sinn har å gjøre med vårt forhold til andre. Vi er så grove mot andre at vi ikke kan stoppe selv når vi vet at vi skader oss selv i prosessen. Det finnes en anekdote om en mann som var så sjalu på sin nabo at det tok helt makten over ham. En dag fant mannen en lampe. Når han gned på den kom det ut en ånd som lovet å gi ham hva han måtte ønske, men med ett forbehold: «Hva jeg enn gir deg, gir jeg det dobbelte til naboen din.» Den sjalue mannen tenkte over det en stund og til slutt sa han til ånden: «Ta ut ett av øynene mine.»

Dette er det vi gjør mot oss selv. Våre sinn søker dominans, makt og velstand på andres bekostning. I prosessen ødelegger vi selve kildene til velstand som gjør vår verden verdt å leve i. Vi er blitt så opptatt av å være sterkere enn andre at vi ikke kan slutte med å prøve å ødelegge dem, selv om det kanskje innebærer at vi ødelegger oss selv.

Denne holdningen vil bli målet for det nye viruset som vil smitte oss. Jeg håper det skjer så snart som mulig, men det kan jeg ikke være sikker på. Hva jeg ikke vet er om vi vil begynne å innrømme ødeleggelsen vi har forårsaket våre omgivelser.

Dessverre lærer vi bare gjennom smerte. Bare motgang åpner våre øyne så vi kan se at vi har gått i feil retning.  Om vi bruker intellektet vårt til å lære fortere, vil vi unngå mye av smerten, men det kommer an på hvor villige vi er til å lære. På det nåværende tidspunkt kan jeg dessverre ikke si at vi er i læringsmodus.

Kategori: Egoisme, Nye publikasjoner, Uncathegorized |