Michael Laitman, i The Times of Israel: “What Can Make Us Caring”   

Hendelsene i de siste månedene, og faktisk i de siste årene, lærer oss en svært viktig lekse. Om vi vil overleve, må vi lære hvordan vi skal gjøre det av naturen. Følger vi våre idèer, fortsetter vi på vår marsj mot dårskap til vi ødelegger den menneskelige sivilisasjon og vår planet. Ser vi på naturen, ser vi en lov der alle deler passer inn i en perfekt helhet av balanse og samarbeid. Den loven er nøyaktig det som vi mennesker ikke holder oss til i vårt eget samfunn. I stedet for balanse strever vi etter å være best på andres bekostning, og bytte ut samarbeid med utnyttelse. Om vi fortsetter på denne måten, vil vi utrydde oss selv.

Jeg sier ikke at vi må elske hverandre eller ta oss av hverandre med en gang, men vi må kjenne til naturens lover og hva som skjer når vi bryter dem. Siden vi nå handler mot loven om balanse og samarbeid, må vi også vite om konsekvensene, straffen om du vil, for å bryte denne loven.

Vi føler allerede noen av konsekvensene for vår ignoranse og forfengelighet. Det bli stadig mer matmangel rundt om i verden, sult er blitt en reell fare på steder der det ikke har vært noe problem i flere århundrer. Mangel på gass hemmer også produksjonen og fører til usikker tilgang på energi i vestlige, ledende OECD land. Den alt overveiende følelsen er at harde tider nærmer seg.

Dette er i virkeligheten bare begynnelsen. I følge dem som forstår seg på dette, går vi mot år preget av tap og knapphet.

Det er ingen tydelig grunn til dette. Ingen naturkatastrofe har til nå hindret menneskene i å produsere nok mat, rikelig med gass og olje. Det er vi mennesker som frembringer disse manglene i den hensikt å knuse hverandre. Ingenting annet enn et ødeleggende, og i siste instans selvødeleggende hat styrer våre handlinger.

Fordi alt vi gjør kommer fra en motivasjon om å bekjempe og beseier hverandre, lykkes ingen ting av det vi gjør. Når et forsøk slår feil prøver vi et annet, men også dette mislykkes av samme grunn, nemlig våre stygge itnensjoner mot andre.

Hvordan kan vi da forandre vår natur? For å få det til, må vi først anerkjenne sannheten om vår egen natur. Deretter kan vi begynne å dyrke frem en ny natur inne i oss. Det som alle andre skapninger gjør instinktivt – de følger loven om balanse og samarbeid – det kan vi bare få til når vi velger det bevisst. Måten å gjøre dette på er ved å realisere oss at vi er totalt motsatt innstilt til denne loven. Så kan vi nøye undersøke hvert aspekt av våre liv og justere dem slik at de virker i samsvar med denne loven.

Det kan virke urettferdig at bare menneskene må lære denne loven på den tunge måten, men det er en sror belønning i den andre enden av prosessen. Siden menneskene er de eneste som må gå gjennom denne læringsprosessen, er vi også de eneste som vil høste belønningen.

Når vi lærer om den menneskelige natur og om resten av naturen, begynner vi å sammenligne disse. Som resultat lærer vi gradvis å sette pris på loven om balanse og samarbeid. Vi forstår mye dypere enn andre skapninger, siden vi har noe å sammenligne med, et negativt bilde av loven og de håndgripelige konsekvensene den fører med seg. Når vi begynner å handle i samsvar med loven om balanse og samarbeid, er det fordi vi har tatt et bevisst valg om å gjøre det, etter å ha lært om vår egen natur. Vi velger da å holde oss fra den og ta til oss en ny, mer inkluderende og samarbeids-rettet natur.

Slik blir det å lære å ta vare på andre ikke noen istinktiv prosess, men en dyp prosess der vi utdyper vår bevissthet. Vi velger omsorg og samhold fremfor fremmedgjøring og utnyttelse for hvert skritt vi tar på veien. Dette er den egentlige fordelen menneskene har fremfor dyrene, bevissthetens gave. Vi får den bare når vi først velger balanse i stedet for overlegenhet og samarbeid i stedet for utnyttelse.

Den smertefulle prosessen som menneskeheten gjennomgår vil til slutt føre til at vi gjør dette valget. Bevisstheten om dette kan i midlertid korte ned prosessen og gjøre den mye lettere og raskere. Jo før vi forstår at alle våre problemer kommer fra vår ondskap og grusomhet mot hverandre, jo fortere vil vi åpne vår øyne  og se at det finnes en annen mulighet. Jo snarere vi da velger muligheten for balanse og samarbeid, jo snarere ender våre lidelser og fred begynner.

Kategori: Nye publikasjoner |