Det er kjent at vår overflod av bevegelse plager mennesket, for det er en indirekte utvidelse av det man er. Samtidig er det også umulig å være fri for eiendeler og varer, siden dette også er en kontrast til vår rot, for den er rikelig fylt. Derfor velger vi lidelsen, så vi kan ønske oss å få mer eiendeler.

På grunn av alle eiendeler og eiendom er bare for en selv, og «Den som har hundre ønsker seg to hundre,» følger likevel at «Man dør ikke med halvparten en gang av det man ønsker seg.» Altså lider man av begge grunner: Av smerten av for mye bevegelse, og av mangelen på eiendeler. (Baal HaSulam, The Study of the Ten Sefirot. «Inner Observation» kapittel 4, 21)

Vår egoisme, det vil si vår natur, er arrangert på en slik måte at vi ønsker å være enten helt i ro eller fylles opp av det vi mangler. Hele vårt liv er egentlig et jag etter å fylles med det vi ønsker oss.

Her han vi alltid to muligheter: Enten forblir man helt i ro, eller man går inn i en bevegelse som leder frem til tilfredsstillelse. Har du allerede bestemt deg for å bevege deg, da ser du også målet klart foran deg.

Fra  KabTV’s “The Study of the Ten Sefirot (TES)” 12/18/22

Kategori: Kabbalastudier, Spiritualitet |