Spørsmål: Du skriver at konseptet offer ble tydelig etter at Abraham, Isaac og Jacob, etter hverandre dro inn i Egypt. «Egypt» er på hebraisk Mizraim, det blir Mitz Ra – konsentrasjonen av ondt når mennesket går inn i ondskapen.

Israels folk (våre indre ønsker) utførte offer. Egypterne, de representerer egoisme, så hvordan Israelittene ofret og prøvde å forene seg og hatet dem for det. Generelt hater vårt ego å bli ofret.

Spørsmålet reiser seg da: Kan vi si at dette er der antisemittismen har sitt utspring?

Svar: Roten til antisemittisme er nettopp denne tilstanden, når folk ser at jøder ser alt utfra ordets indre.

For eksempel betyr offer å ofre vår egen egoisme. Be gjør man ikke til en eller annen gud eller noe lignende, men til den øvre kraft som kan belønne deg med anledningen til å være god og empatisk i forhold til andre mennesker, og så videre.  Denne misforståelsen av hva jødedom er, førte fra begynnelsen av til at antisemittisme.

Spørsmål: Betyr det at hatet av egenskapen å gi og å elske, som ble dyrket av folket som kalles «Israel» som bodde i Egypt på den tiden var grunnen til antisemittismen?

Svar: Ja, det er naturlig hat. Om jeg er i egenskapen å få, da vil jeg bare få glede og nytelse, og om jeg ser at noen nær meg prøver å komme nær hverandre og dyrke en annen kvalitet, egenskapen å gi og elske, da hater jeg naturligvis dette mennesket.

Mitt hat mot egenskapen å gi og å elske, vekker altså antisemittisme.

Fra KabTV’s “Spiritual States” 1/8/23

Kategori: Israel, Spiritualitet, Verdens nasjoner |