Kommentar: La oss si at en person forstår helt at han er kommet til venner og omfavner dem. Han nærmer seg dem, og så kommer en slags blokkering opp i ham. Han kan ikke engang røre disse menneskene, det er ikke i hans makt.

Mitt svar: Det er en veldig god tilstand! Nydelig! Jeg forstår dette veldig godt!

Spørsmål: Men hva er det som blokkerer ham, og hvordan kan han gjøre noe?

Svar: Han er blokkert fordi han ikke føler tilstrekkelig behov for det.

Han trenger et sjokk, forstå at han ikke kan overleve uten det. Han skulle være i en sånn tilstand at om han ikke gjør dette, da vil selve hans usynlige oppførsel stå tydelig for alle. Det vil ramme hans stolthet og han må føle sviende skam foran alle.

Han trenger å løfte nødvendigheten av denne bevegelsen i seg som en person som griper tak i strå. «Det er ingenting å ta fast i, for du holder på å drukne! Hvordan kan dette strået hjelpe deg?» Men han griper. Det er den følelsen han mangler. Han føler ikke at det er tilstrekkelig nødvendig! Dessuten er det bare død der denne nødvendigheten ikke er. Han må gang på gang overbevise seg selv om dette.

Kommentar: Men egoismen gjør at han finner en hel samling argumenter mot det.

Mitt svar: Det er det samme lyset som viser deg hvor mye du har imot å forene deg med det fremdeles.

Fra KabTV’s “I Got a Call. As Long as I’m Alive, They will Only Suffer…

Kategori: Gruppearbeid, Spiritualitet |