Karl Marx kjente alle de kabbalistiske konklusjonene godt. Han uttrykte dem veldig åpent, men på samme tid uklart for små mennesker som Lenin og hans følgesvenner. Baal HaSulam skriver om dette.

Karl Marxs originale arbeider viser helt tydelig at han forventet at så snart menneskene begynte å jobbe med sin egoisme, ville de forstå at det var umulig. Teknisk sett var det dette menneskene i Russland umiddelbart følte da de begynte å bygge opp sosialismen etter revolusjonen. De fulgte likevel en retning som Karl Marx helt klart aldri hadde trodd skulle skje: maktens vei.

Når du setter vilkåret til ”elsk din neste”, kan du ikke tvinge gjennom dette vilkåret, denne loven, ved hjelp av makt. Dette var en russisk oppfinnelse. Det er ikke mulig!

Bolsjevikene endret alt mot den retningen, og til slutt skapte de terror og drepte førti millioner mennesker. Dette førte likevel ikke til fremskritt. Du kan ikke på en kunstig måte endre menneskets natur i henhold til dine egne ønsker, spesielt ikke gjennom makt. Det er umulig. Når vi snakker om naturen, er det virkelig mulig å gjøre noe imot den?

Denne ideologien ”elsk din neste” ble tvunget gjennom ved makt i hele perioden, helt til de siste årene av sovjetregimet da menneskene var fullstendig skuffet når det gjaldt alt. Det hørtes flott ut fra utsiden, men vi forstår at det ikke var annet enn terror på innsiden.

Karl Marx regnet med at menneskene ville avdekke behovet for å komme sammen, forstå at det ikke finnes mulighet for utnyttelse, at kapitalismen er korrupt, at sosialisering av midlene og resultatene er nødvendig. Vi vil komme dit uansett. Hele den globale krisen leder mot dette, og vi kan ikke unngå det.

Karl Marx skrev alle disse vilkårene som økonomiske lover: Hver og én må som kompensasjon for deres innsats og arbeid kun få tildelt akkurat det de trenger for å leve i denne verden. Dette betyr det som hvert menneske trenger for å kunne leve et normalt liv: en leilighet, en jobb, en familie, ferie, pensjon, helsesikkerhet, skolegang for barn, alt som man trenger på dette verdensnivået, i vårt vanlige samfunn. Alle mennesker må ha dette.

Alt utenom dette er felles eiendom. Det må kun bli brukt til fordel for samfunnet, og kun i den grad det er nødvendig for dette samfunnet. Først da vil vi oppnå balanse med naturen.

Fra leksjon 3 under Berlinkongressen 28/01/2011

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar |