Spørsmål: Hva er en venns rolle i et helhetlig system?

Svar: Vennens rolle er enorm og uvurderlig. Mennesket løfter seg i den grad det hjelper andre å oppnå samhold. Mennesket jobber aldri direkte for seg selv, men alltid gjennom andre.

I vår virkelighet følger jeg alltid mine egne mål: Jeg plasserer meg selv og alle de andre i gjeldende rekkefølge, og kalkulerer hva som er best for meg. Selv ti mennesker senere må alltid fordelene komme meg selv til gode.

I den spirituelle virkeligheten fungerer det ikke slik. Der kalkulerer jeg hvor mye jeg kan bidra til andre slik at det blir værende i dem, ikke i meg. Mitt egoistiske ”jeg” dør til slutt, og det jeg har investert i andre (akkurat på samme måte som i en bank, bare at det vil være til andre menneskers kontoer i stedet for mine egne) består. Når jeg til slutt løfter meg over mitt ”jeg”, vil alt jeg har investert i andre bli mitt. Det er som om jeg lever inni dem, som en mor som lever gjennom sine barn som hun tar vare på.

Den spirituelle virkeligheten er grunnlagt på denne moderlige egenskapen: det å gi, kjærlighet, å endre fokuset fra en selv til andre. Som et resultat av dette begynner vi å oppleve at vi lever i andre, og denne tilstanden blir oppfattet som uendelig, fullstendig. Den er ikke dedikert til min egen eksistenstilstand eller min kropp. Kroppen kan til og med dø, men ”jeg” lever allerede i andres ønsker, andre egenskaper.

Fra leksjon 4 under Berlinkongressen, 29/01/2011

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar |