Noen ganger føler han seg trøtt, at han trenger hvile og at dette ikke er noe som passer for han. Selv om han på forhånd visste at disse tilstandene ville komme, glemmer han likevel hva han må gjøre. Alle artiklene omtaler dette. De forklarer den indre kampen, prøvelsene og hvordan den skikkede blir løftet der den onde faller. En person når på denne måten en tilstand der han virkelig blir gitt frihet til å velge.

Dette krever mange heldige omstendigheter, der man med heldige omstendigheter mener at han er i stand til å bygge opp et forhold til omgivelsene, gruppen, læreren og kabbalabøkene som ikke lar han gi opp. Han tar på seg ulike plikter, og deltar i alle aktivitetene i gruppen for at denne vanen skal gå i blodet på han. Dette hindrer han i å forlate disse handlingene, siden det vil føre til at de som er rundt han vil se ned på han.

Om han forstår hvor svak hans egen natur er og bygger opp disse båndene, vil han være i stand til å holde seg fast og bli værende. Det er akkurat som når sjømenn på dekk tjorer seg fast til båten med rep, slik at bølgene ikke kan skylle dem over bord og ut i det åpne havet. De vet at de ikke har styrken til å holde seg fast når sjøen er tøff, og derfor binder de seg fast i forbindingsrepene.

Du kan ikke gjøre prosessen med å knytte deg fast når du allerede er blitt skylt over bord. Alt forberedes på forhånd. Sjømenn forstår at de ikke har styrken til å overvinne den enorme kraften i en stormfull sjø som kaster dem rundt i alle retninger.

Det er på denne måten mennesket også må forberede seg, og gruppen må gi garantier for støtte slik at han ikke vil miste retningen selv under de mest stormfulle forholdene. Han må også bruke alle sine egenskaper, som stolthet, det felles egoet og alle slags kalkulasjoner, for å være sikker på at han ikke vil komme ut av kurs og at han vil nå målet.

Fra første del av Morgenleksjonen 8. juli 2010, Writings of Rabash ”And the Children Racketed Withing Her”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid |