Writings of Rabash, ”Love of Friends”: En mann fant han mens han streifet rundt på marken, og han spurte han: ” Hva er det du leter etter?” Han svarte da: ”Jeg ser etter mine brødre. Si meg, hvor er de?”… Her er det snakk om et menneske som har forvillet seg bort fra veien mot spirituell utvikling, som ikke kjenner den rette veien dit, som allerede har oppnådd fortvilelse og som tror at han aldri vil oppnå målet. Det er derfor han svarer. ”Jeg ønsker å være i gruppen der det finnes kjærlighet mellom vennene, for da vil jeg være i stand til å løfte meg langs den veien som leder til skaperen”.

Det er slik vi streifer omkring, uten å vite hvordan vi skal oppnå den riktige tilstanden. Vi forstår ikke hvordan vi skal skape den riktige samhørigheten med spiritualitet eller hvor vi kan finne den. Faktum er at vi faktisk allerede befinner oss i den spirituelle virkeligheten nå, og at det er derfor vi streifer rundt på dette jordet. Vi har allerede fått muligheten til å etablere et forhold til gruppen, og til å knytte oss sammen med vennene, men vi klarer ikke å gjøre det. Derfor går vi forbi, akkurat som om vi er blinde. Vi befinner oss allerede på det rette stedet, men vi klarer ikke å finne denne samhørigheten, akkurat som om vi streifer rundt i mørket.

Dette mørket befinner seg ikke på utsiden, men inni oss, som et resultat av vår blindhet og mangel på forståelse. Det som mangler her er en slags åpenbaring når det gjelder følelser og fornuft slik at jeg kan forstå i hvilken form jeg må knytte meg til vennene. Da vil jeg finne ut hvordan jeg kan gjøre et gjennombrudd i forhold til den spirituelle virkeligheten, til den første kontakten med spiritualitet som kalles ”tre dager med å ta opp i seg den spirituelle spiren”.

For å oppnå dette må jeg forstå hvordan jeg kan knytte meg til omgivelsene på riktig måte, og dette er det vanskeligste. I vår virkelighet kjenner vi tilfeller der kvinner ikke klarer å bli gravide, og det er mye vanskeligere å komme inn i den spirituelle virkeligheten.

Toraen snakker om de store barnløshetsproblemene som hver og en av de store formødrene hadde og hvor vanskelig det var for dem å bli gravide. Dette er et symbol på hvor vanskelig det er å knytte seg til omgivelsene.

Hvordan er det da mulig å hjelpe et menneske som føler at han er fortapt og som ikke ser noen som helst mulighet for å utvikle seg spirituelt sett? Han har lagt ned flere års arbeid i dette, og kjenner tilsynelatende alt og forstår alt, bortsett fra retningen. Først trodde han at kunnskapen som han tilegner seg ville hjelpe han, eller at noen former for handlinger eller kanskje tiden ville gjøre jobben.

Senere forstår han at ingenting vil hjelpe han og dermed blir han forvirret. Det er da en engel kommer til han til slutt, og spør han: ”Hva er det du ber om? Hva er det du ser etter her?” Da gransker mennesket seg selv og begynner å forstår at det han mangler er nettopp tilknytningen til miljøet, ”Jeg ser etter mine brødre!”

Dette er allerede en stor oppnåelse der du forstår at du kun vil være i stand til å realisere din spirituelle utvikling langs denne bestemte veien, innenfor samholdet med de andre. Gruppen gjøres om til et spirituelt sted. I stedet for den materielle, fysiske gruppen som han nå ser, vil han føle den indre samhørigheten mellom alle og snu denne tilknytningen til gjensidig giverkraft. Han vil avdekke nettet som knytter dem sammen, og dette kalles systemet med de øvre virkelighetene. Alle virkelighetene vil tre inn i det.

Denne gruppen vil bli det stedet der han gradvis vil avdekke alle de spirituelle nivåene, helt til han kommer så tett opp til de andre 125 nivåene at han vil knytte seg til dem som én helhet. Dette kalles slutten på hans korreksjoner (Gmar Tikkun).

Om mennesket begynner å føle at han er i stand til å realisere sin spirituelle utvikling nettopp på denne måten, gjennom forholdene til omgivelsene, betyr dette at han streifer rundt på skaperens jorde mens han leter, at han vet hva han leter etter og hva han skal spørre om. Han må fremdeles gå langs en vanskelig vei, men nå har han bestemt seg for at den spirituelle virkeligheten kun kan oppnås gjennom samhold med omgivelsene og at dette er utrolig viktig. Det er fordi det er motsatt av hele hans tidligere materielle og egoistiske utvikling.

Dette punktet markerer begynnelsen på hans utvikling og hans samhørighet med andre ”fra han selv og utover, for giverkraftens skyld”. Derfor er dette punktet begynnelsen på en ny vei.

Fra første del av Morgenleksjonen 23/03/2011, Forberedelse til WE-kongressen

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbalastudier, Samhold, Toraen |