Hver morgen før leksjonen kommer vi oss på beina igjen, og begynner med blanke ark. Det samme kan skje i løpet av dagen også. Det står skrevet ”La det som du allerede har hørt bli som nytt for deg for hver dag som går”. Mennesket må hele tiden føle at han er en ny skapning, etablere kontakt igjen og igjen, starte med det spirituelle arbeidet og komme nærmere skaperen.

Hver gang han gjør denne fornyelsen, realiserer han et nytt Reshimot, helt til han når et tilstrekkelig antall. Dette tallet er ikke kjent på forhånd, men klokken tikker og hjulene snurrer rundt, og i et gitt øyeblikk vil hovedhjulet til venstre hoppe fra ett nummer til det neste.

Det samme vil skje med oss. Derfor må vi hvert eneste øyeblikk fornye kontakten, intensjonen og streben mot målet, slik det står skrevet ”Ved slutten på handlingen ligger den opprinnelige tanken”. Jeg må allerede nå ha målet i minne, det målet som jeg håper å oppnå til slutt. Hvor går jeg? Hva ønsker jeg egentlig? Hver gang må jeg se for meg dette på nytt, men mer presist, klart, håndgripelig og forståelig.

Ved det siste målet vil alle mine håp, anstrengelser, ønsker og skuffelser komme sammen, smelte sammen som en helhet og bli tilfredsstilt. Arbeidet mitt er fullført når jeg får kontakt med det siste punktet, punktet som kalles ”samholdsdråpen”. I den vil jeg, hele forståelsen som jeg har av virkeligheten og skaperen (egenskapen for å kunne gi, den øvre kraften) bli en helhet. Det er denne tilstanden jeg må se for meg nå.

Baal HaSulam sier det slik: Mennesket må strebe etter samhold mellom Israel, Toraen og skaperen. Si hva du enn vil. Det viktigste for oss er å tenke på det endelige samholdspunktet. Jo klarere jeg føler det og ser det for meg, jo mer glede vil det gi meg. Da vil jeg garantert oppnå det nåværende Reshimot, og vil fortløpende utvikle meg mot de avsluttende handlingene.

Fra første del av Morgenleksjonen 12/12/10, The Zohar

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Intensjon, Spiritualitet |