Å bruke kikkerten på vei mot målet
Spørsmål: Hvordan kan jeg oppnå riktig innstilling i forhold til målet?
Mitt svar: Skaperen ga meg en kikkert slik at jeg skulle få muligheten til å se målet mitt på avstand, og dermed bevege meg mot det. Denne kikkerten består av en håndfull sjeler som jeg knytter meg til. Gjennom dem vil jeg kjenne igjen målet, og jeg vil begynne å utvikle meg mot det med deres hjelp.
Med utgangspunkt i alle sjelene som finnes, valgte skaperen ut en bestemt gruppe av sjeler for meg. Denne gruppen er ett av organene til den felles sjelen, nemlig det organet som jeg tilhører. Skaperen valgte slik ikke bare denne gruppen med sjeler for meg, men han ledet meg også til å knytte meg til dem slik at de kunne bli til den samlede gruppen av sjeler som er ment for meg. Denne enheten av sjeler hjelper meg til å utvikle meg. Ved å knytte meg til dem, oppnår jeg samhold og det grunnleggende systemet til den ene felles sjelen.
Jeg har ikke knyttet bånd til disse sjelene ennå, og kjenner dem ikke igjen. Det er som om hele samholdet befinner seg under vann. Over vannet ser jeg fysiske kropper slik som min egen, siden skaperen ledet meg til en fysisk gruppe. Skaperen ga meg en mulighet til å få en fot innenfor det indre nettverket av sjeler gjennom en fysisk tilknytning til vennene, ved å ta på meg ansvar, plikter og oppgaver, og å følge gruppens lover.
I min indre tilknytning til dem, ”ved å dukke ned under vannoverflaten”, oppdager jeg at denne gruppen er fullstendig korrigert, mens jeg selv ikke er det. Jeg ser at jeg gjennom gruppen blir gitt en mulighet til å ta del i det korrigerte systemet til Adam, Malchut i den uendelige virkeligheten.
Jeg må oppnå holdningen ”elsk din neste som deg selv” når det gjelder mine venner, mens min holdning til alle de andre menneskene i verden bør være ”tilgi hver eneste mann”. ”Å elske andre” betyr å binde seg til meningene og ønskene som finnes i gruppen som skaperen har ført meg til.
Jeg kan velge å enten akseptere gruppen som skaperen har ledet meg til, eller å forbli tilsynelatende ”fri” (noe som egentlig betyr at man kun følger hans ordrer). Her ligger min frie vilje: Å utvikle meg bevisst sammen med gruppen, eller gjennom tvang (tilsynelatende fri) som alle andre.
Morgenleksjonen 28. mai 2010, Baal HaSulam, Letter 1 1920