Baal HaSulam, ”Preface to the Wisdom of Kabbalah”, avsnitt 5: Lysets utvidelse og dets påfølgende utstøtning skaper en beholder. Det vil være logisk å konkludere at om beholderen umiddelbart tar imot lyset, vil førstnevnte være først og etterfølge sistnevnte. Derfor blir det fjerde nivået det siste skapelsesnivået av beholderen, Malchut.

Lysets utvidelse må skje gjennom fire nivåer, helt til skapningen føler at den tar imot og alltid ønsker mer enn han kan få. Så lenge ønsket var fornøyd med det som det fikk, var ikke dette en skapning som var i stand til å ivareta seg selv ennå. Den hadde ingenting for seg selv, ingen personlige tillegg til det som allerede kom fra giveren.

Fra giveren tar vi imot beholderen (ønsket) og lyset. Om alt dette utvider seg nedover uten innblanding fra skapningen, og om sistnevnte ikke streber etter å oppnå høyere ønsker og lyset, da finnes det ingen skapning, men noe som ikke har egen fri vilje.

Det er derfor de første tre nivåene av ønsket som stammer fra rotfasen, det vil si den uorganiske, organiske og bevegelige naturen, foreløpig ikke ansees å være eksisterende. De blir styrt ovenfra, uten noe som helst tillegg fra deres side.

Når det gjelder menneskene som befinner seg på disse utviklingsnivåene, lever de av det de får i denne verden ut i fra de medfødte egenskapene, omgivelsene, media, utdannelsessystemet og så videre. Om de ikke begynner å bidra med deres individuelle ønske med sikte på røttene, men fremdeles adlyder ønskets ordre, vil deres høyeste nivå fremdeles være ”det bevegelige”.

Kun når mennesket utvikler seg til det menneskelige nivået som lengter etter å bidra med noe, å komme tilbake til roten, først da ber han eller hun om roten for å kunne legge til flere ønsker og tilfredsstillelse, ber om utvikling og blir et menneske som ønsker å bli lik skaperen. Skaperen må avdekkes hele tiden, igjen og igjen, slik det står skrevet: ”Kjenn din skaper og tjen han”. Det er dette som skiller mennesket og dyret. Det er dette som gjør at hans bønn stiles oppover, til roten, det opprinnelige.

Mennesket begynner med punktet i hjertet som også kommer ovenfra. Alt utenom dette punktet, der man føler ”eksistens uten å leve”, må mennesket dyrke selv. Det er gjennom dette tillegget man ønsker å bli lik skaperen og fortjene tittelen som menneske. Etter de uorganiske, organiske og bevegelige utviklingsnivåene blir bare det endelige nivået ansett som ”kommuniserende”. Det er det som utvikler skapningen, mens alle de tidligere nivåene ble inkludert i det.

Dette forholder seg først og fremst til vår interne verden, der den uorganiske, organiske og bevegelige naturen løfter seg og faller sammen med det kommuniserende nivået. Ikke se for deg jorden med sin flora og fauna i daler og skoger. Alt finner sted inni deg. Om alle andre ønsker støtter veksten av mennesket i meg, løfter de seg deretter sammen med han til det samme nivået.

Fra del fire av Morgenleksjonen 26/05/2011, ”Preface to the Wisdom of Kabbalah”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid |