Vi må ikke glede oss over dårlige nyheter. Hvorfor kan vi ikke gå mot den endelige korreksjonen på en positiv måte? Alt vi må gjøre er å finne ”en skje med tjære i en tønne med honning”, 1 % ondskap og 99 % godhet – og begynne å arbeide. Alt avhenger av at vi avdekker ondskapen, og er følsomme i forhold til den.

Vi må oppdage ondskap på milligramnivå, ”gjennom mikroskopet”, og det vil være nok for å se hvor enormt og utålelig det er. De vise sa at den rettferdige vil se den onde tilbøyeligheten som et enormt fjell. Den siste dråpen av ondskap virker med andre ord gigantisk for dem. I mellomtiden tenker den onde at deres ondskap er like tynn som et hårstrå: ”Hva er nå problemet med dette?”

Alt er derfor avhengig av hvor bevisst du er og hvilken forstørrelsesfaktor ditt ”forstørrelsesglass” har. Vi må derfor aldri føle at uro, sult og andre verdensproblemer som bare øker og øker er bra. Vi må utvikle avdekkingen av ondskapen, og det er dette vår spredning av læren om kabbala er ment å vekke i menneskeheten.

Hva er det vi sprer? Vår autoritet? Nei. Autoriteten til Baal HaSulam? Nei. Autoriteten til skaperen? Nei, ikke det heller. Vi ønsker at menneskene skal lære seg autoriteten til den onde tilbøyeligheten, egoet, som styrer showet og som er årsaken til alle lidelser. Om de ber om at styresmaktene deres skal gå, kan de i det minste prøve å forstå at vi må riste av oss makten til denne ”gamle, dumme kongen” i oss selv.

Det er dette vi skal demonstrere for at mennesket skal få muligheten til å bedre forstå hvem som styrer han, og hvem som må anklages for alle lidelsene og problemene. Vår flukt fra det onde blir bestemt av hvor bevisste vi er på den. Avvisning av ondskapen er kraften som leder oss til utvikling. Det er alt vi trenger.

Fra del fire av Morgenleksjonen 26/05/2011, Preface to the Wisdom of Kabbalah

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Krise, Lidelse |