Spørsmål: Rabash skriver at mennesket må tro. Hva mener han med ”tro”?

Svar: Vi oppfatter automatisk de ordene som vi leser i de kabbalistiske tekstene på en tradisjonell måte, etter gammel vane. På den ene siden er dette så til de grader forvirrende for oss, men vi må på den andre siden forstå at det ikke er tilfeldig. Vi må rett og slett oppklare meningen med disse ordene.

De stadige endringene og forvirringen mellom den tradisjonelle forståelsen av ordet ”tro” som vi benytter i denne verden og dets spirituelle mening, er forårsaket av at vi fremdeles mangler en indre forståelse. Så snart vi begynner å oppleve spiritualitet, forvirrer ikke dette ordet oss lenger.

Jeg har for eksempel hørt ordet ”salt” tusenvis av ganger, men så lenge jeg ikke har smakt det selv vil jeg ikke forstå hva det betyr. Min kunnskap kommer fra følelser. Ønsket om å få nytelse må oppnå en følelse av smaken på tilfredsstillelse, og før dette skjer vil det ikke oppleve annet enn forvirring.

Spørsmål: Hvorfor finnes det mennesker som uten videre tror på det som de blir fortalt?

Svar: Dette er utviklingsnivået til et menneske på det uorganiske, organiske og bevegelige nivået. Først når man oppnår det ”kommuniserende” (menneskelige) nivået kan de utvikle seg på en uavhengig måte.

Hele vår tidligere tilstand blir utslettet. Om han tidligere stolte på alle slags eventyr, trosretninger og religioner, vil han nå føle seg tom. Når han finner seg en egen lærer, stoler han ikke en gang på han. Han stoler heller ikke på gruppen eller bøkene. Han blir fortalt at bøkene er blitt skrevet av vismenn, og hva så?

Mennesket aksepterer ikke blindt det han blir fortalt lengre. Hva gjør han da? Han må utvikle seg gjennom å tro på vismennene – over fornuft. Dette betyr at mennesket ikke godtar noe ”gjennom tro”, men at det er meningen at han skal etterprøve det kabbalistene har beskrevet.

For å kunne gjøre dette må han oppfylle et par kriterier: Han må åpne bøkene, ta del i gruppen, granske prinsippene som gjelder her, avdekke hvor realistisk dette er og om det er basert på krefter, egenskaper og naturens lover. Mennesket må utføre denne analysen slik at han kan oppnå andre egenskaper som for øyeblikket blir holdt skjult for han.

Spørsmål: I dette tilfellet utvikler han seg gjennom kunnskap. Hvor er ”tro over fornuft” i dette?

Svar: Det er riktig. Over fornuft er når mennesket aksepterer disse vilkårene og implementerer dem inni seg. Han ser med andre ord all tvilen, forvirringen og hindringene som et verktøy, som en plattform for egen spirituell utvikling.

Hele menneskets spirituelle arbeid ligger over fornuft, men på hvert nye nivå avklarer han disse vilkårene gjennom fornuft. Hvordan skulle vi ellers ha utviklet oss?

Fra Morgenleksjonen 25/3/2011, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar |