Kronikk: Thomas L. Friedman (Fra nytimes.com): «Jeg lurer virkelig på om vi et par år fram i tid vil se tilbake på det første århundret av 2000-tallet – da matprisene eksploderte, energiprisene steg til værs, verdensbefolkningen kokte, tornadoer pløyde gjennom byer, flom- og tørkerekorder florerte, befolkninger ble flyttet og styresmaktene ble truet som et resultat av alt dette – og spørre oss selv: Hva tenkte vi på? Hvordan hadde det seg at vi ikke fikk panikk når bevisene var så tydelige på at vi hadde utløst alle bekymringsalarmer når det gjaldt vekst, klima, naturressurser og befolkning på en gang?”

Det eneste svaret vi kan gi er at det er veldig vanskelig, selv om det er nødvendig, å endre synet på livet. Vi ødelegger livsnødvendige reserver, og forbruker av vår egen framtid.

Vi utnytter naturressurser og forurenser jorden med avfallet vårt i så stor grad at det overgår planetens kapasitet og mulighet for selvrestaurering. Vi kan ikke endre oss gjennom vår egen vilje, og derfor vil vi bli tvunget til endring gjennom krisen, fort og radikalt. I løpet av et par tiår vil vi ha endret økonomien, kraftindustrien og transportsystemet fullstendig.

”Vi vil forstå at den forbrukerdrevne vekstmodellen er ødelagt, og vi gå over til en mer gledesstyrt vekstmodell, basert på mennesker som jobber mindre og som eier mindre.”

”Vi beveger oss mot et krisestyrt valg”, sier Gilding, den erfarne miljøentreprenøren fra Australia. ”Vi kan enten tillate at vi blir overstyrte av et fullstendig kollaps, eller vi kan utvikle en ny, levedyktig økonomisk modell. Vi vil velge det siste. Vi er kanskje trege, men vi er ikke dumme.”

Kategori: Krise |