Spørsmål: Er det mulig å ikke gjøre noen feil langs den spirituelle veien?

Svar: For å være helt ærlig, så gjør vi ingen feil. Vi avdekker et ukorrigert ønske som det i virkeligheten heller ikke er noe feil ved, men det er ment for å gi oss en kontrast, en forskjell, mellom to motsatte tilstander. Vi ville ellers ikke ha følt noen tilstander i det hele tatt.

Derfor finnes det aldri feil eller misforståelser. Den motsatte tilstanden må bli avslørt. Vi er skapninger, og vi er ikke i stand til å oppfatte noen fenomener i seg selv. Jeg kan bare føle det gjennom mine mål, mine evalueringer og vi forstår det i forhold til noe annet. Det må være ”meg” og ”det jeg føler”, et objekt sammenlignet med et annet.

Det er umulig å føle noen fenomener i seg selv siden det vil være som skaperen før han skapte skapningen, når det til og med var umulig å si om han at han er god og gjør godt. Hvem er han god mot? Hvem gjør han godt for? Godhet kan tross alt bare bli vurdert når du sammenligner det med den ondskapen som allerede eksisterer.

Derfor kan vi ikke engang snakke om essensen i skaperen på den måten som filosofene prøver å argumentere for, siden vi ikke har muligheten til å oppfatte han eller ordene som beskriver han. Skapelsen begynner med at vi er motsatte av skaperen, i alle fall et godt stykke unna han. Et ”godt stykke” gir skapningen en egen status, følelsen av en ting som er motsatt av en annen – svart mot hvitt, ”fordelen med lyset kommer fra mørket”. Da finnes det ikke noe å snakke om.

Vi vet ikke en gang hvordan et fenomen kan eksistere av seg selv. Er det mulig at du kan skape en slags form som ikke har noen betydning, grense, karakteristikk, fargeskygge – noe som helst? Du klarer ikke å oppfatte noe av dette. Dette er noe vi ikke forstår. Om det ikke finnes skygger eller forskjeller, oppfatter vi ingenting.

Alle våre følelser, akkurat som de fem jordiske sansene, er bygget rundt det faktum at en bestemt påvirkning berører mine nervetråder, og deretter får jeg et visst inntrykk – gjennom synssansen, hørselen, berøring, smak eller lukt. Jeg trenger nervetråder og det må være en kollisjon, en slående gjensidig samhandling mellom to motsetninger – og da forstår jeg. Om det ikke er et angrep, vil det heller ikke være en følelse. Når begynner jeg å føle skaperen? Fra slaget (Akaa), kollisjonen, mellom ønsket og lyset.

Fra leksjon 24/06/2011, Writings of Rabash

Kategori: Oppfattelse, Spørsmål og svar |