I «Preface to the Wisdom of Kabbalah» presenterer Baal HaSulam sin berømte lignelse om gjesten og verten, eksemplet som gjenspeiler et menneskes forhold til Skaperen. Verten hilser sin gjest som sin nærmeste venn og drevet ene og alene i kraft av sin kjærlighet, ønsker Han å gi ham alt uten noen intensjon om å motta noe som vederlag.

Han får tilfredsstillelse gjennom å bistå gjesten, er glad for det og forventer ikke noe vederlag, fordi kjærlighetens lov forplikter Ham til å oppføre seg slik. På motsatt side, dersom gjesten avstår fra å motta, vil dette gjøre verten veldig opprørt, for Han har et stort ønske om å tilfredsstille gjesten, sin venn, fullstendig med all overflod.

Dersom gjesten føler ubehag, kommer ikke dette direkte fra verten, men det kommer ufrivillig til overflaten siden han er vant til å være tom og nå har noen gitt ham tilfredsstillelse. Og sammen med denne tilfredsstillelsen er der noe skammelig, ufortjent, det er mangelen på hans egen deltakelse og anstrengelse, som fører til skamfølelse hos gjesten.

Gjennom denne følelsen av skam, oppdager gjesten hva han mangler. Han tenker: «Verten gir og jeg mottar. Som mottaker føler jeg skam, men det er ingen skam hos giveren. Det er forskjellen mellom giveren og mottakeren! Han skammer seg ikke fordi Han gir, men jeg er ikke istand til å utføre denne handlingen; å skjenke. Dersom jeg kunne gi slik Han gjør, ville jeg ikke være skamfull, i tillegg ville jeg føle meg beæret!

Verten føler ingen høyaktelse når han gir til meg fordi det er naturlig for Ham; Han elsker i samsvar med sin natur. Derfor er han ikke stolt av å gi; tvert imot, slik oppfyller han sitt ønske.

Dersom jeg gir, oppnår jeg aktelse istedet for skam. Derfor er skamfølelsen jeg nå har til nytte; den vil bidra til at jeg kan føle den motsatte tilstanden: aktelse og selvrespekt i tillegg til vertens høye tilstand.»

Mottakeren oppnår all denne forståelsen som et resultat av skamfølelsen: Hvorfor og hvordan han bør utføre de nødvendige tiltakene ikke bare for å utslette skam, men også for å oppnå giverens nivå. Her dreier det seg ikke bare om å oppnå evnen til å skjenke – man må finne kjærligheten! La denne skamfølelsen bringe fram hat i meg, som jeg kan gjøre om til kjærlighet og slik vil jeg gradvis oppnå Skaperens tilstand.

All Hans naturlige kjærlighet blir en enorm erværvelse for meg, som jeg selv har oppnådd og fortjent. Og derfor begynner jeg nå å elske og sette pris på denne skammen! Det er gjennom den, gjennom dypet av denne skammen, at jeg begynner å føle hat, og fra dette hatet oppnår jeg kjærligheten.

Skapelsen kommer til denne konklusjonen som resultat av en rekke indre oppklaringer.

Fra del fire av Morgenleksjonen 27/06/2011, «Preface to the Wisdom of Kabbalah»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid |