Spørsmål: Når et menneske oppnår den givende egenskapen, hvordan gjenspeiles dette i arbeidet hans i gruppen?

Svar: Han forsøker hele tiden å opprettholde følelsen av gjensidig garanti slik at vennene hans ikke føler noen mangel, slik at de kan forsterke den gjensidige intensjonen om å gi, ikke glemmer det, og ikke glemmer å hele tiden anstrenge seg for det. Da vil de også påvirke ham og følelsen av viktigheten av målet, samt at hjertevarmen kommer til å herske hos dem.

Det er dette som er viktig for ham. Å tenke på vennene er mer viktig enn å tenke på seg selv. Å sørge for personlig framgang fører bare til litt korrigering, forårsaket av frykt og andre ytre kalkulasjoner. Dersom man derimot investerer i arbeidet for at det skal være for andre, kan man være sikker på at man holder stø kurs.

Tanker, intensjoner og kalkulasjoner som ikke er rettet mot samhørigheten til gruppen, mot samhold med gruppen, er rettet forbi spiritualitet. De tiltrekker seg ikke det korrigerende lyset. Det vesentlige er kun hva du har til hensikt å gjøre i gruppen. Dersom du bryr deg om samhold mellom vennene, om deres framtid, er det dette spirituelle arbeidet som vil være fruktbart, ingenting annet.

Hillel gav en kort definisjon: «Ikke gjør mot andre ting du selv avskyr.» Med andre ord, du skal ikke tenke andre tanker i livet enn hvordan å unngå å såre en venn. Dette er i mellomtiden nok for egoismen din. Forsøk å korrigere deg selv slik at du i hvert øyeblikk, i hvert åpenbare ønske, bare tenker på å la være å såre en venn.

Gjør dette og du vil lykkes. Når du ønsker å opptre uten å såre en venn, blir plutselig en god holdning overfor ham åpenbart for deg.

Fra del fem Morgenleksjonen 10/7/11, «Matan Torah (The Giving of the Torah)”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar |