Integrering, gjennomtrenging inn til benet
Spørsmål: Hvordan forklarer vi helheten i en ny verden for massene, slik at de blir overbevist om hva det dreier seg om?
Svar: For å kunne erfare hva dette er for noe, må verden gjennomgå problemer. Det er ikke vanskelig å intellektuelt si seg enig i fullstendig samhold: «Jeg har virkelig lest og hørt noe om det. Det skjedde et jordskjelv i Japan, og vi har problemer med å få tak i reservedeler. Det er krig i Libya, og Danmark stenger grensene sine. Jeg er enig. Verden er helhetlig.»
Denne helheten må imidlertid kunne føles gjennom marg og bein, helt til der ikke finnes en eneste tanke, et eneste ønske om å se på oss selv som atskilte fra alle andre, fra hele menneskeheten. Det bør ligge i oss som et nådeløst vilkår, og vi bør skjelve med tanken på det og ikke bare oppfatte det kognitivt.
Jeg må føle det fysisk, «inn til margen». La sulten torturere meg; jeg klarer ikke å ta en bit i munnen dersom jeg ikke er sikker på at den samme biten er tilgjengelig for alle. Slik er en helhetlig verden: Å spise det andre ikke har, er som å svelge gift.
Det er vanskelig å forestille seg noe slikt. Vi lever ikke på denne måten, vi har bare hørt at det finnes en slags forbindelse. Det er ennå langt herfra til et individuelt måltid som blir til gift, og til velsignelsen der alle er forsynt med alt. Tenk deg lidelsene vi må gjennomgå på denne utviklingsstien.
Spørsmål: Vi ønsker likevel å forebygge lidelse. Det betyr at vi må sørge for at et menneske har håndfaste bevis på at en bør gjennomsyres av denne helheten – hvis ikke vil det bli smertefullt. Vi må røre ved følelsene for å formidle dette budskapet.
Svar: Det er riktig, men dersom vi på den andre siden ikke tar utgangspunkt i hjelpen fra lyset, vil det være umulig å formidle denne dype kunnskap, selv med hjelp av sosial påvirkning. Du må øke hastigheten på prosessen, for ellers kommer «utviklingspresset» bakfra til å gjøre det for deg.
Derfor er utdannelse påkrevd. Vi snakker ikke om fakta tatt fra enkle annonser. En må «dykke» ned i disse fakta, helt til de omringer, former og formaterer en. En nøytral, abstrakt presentasjon vil ikke være til hjelp her. Vi må nå inn til menneskets essens, og vi er ikke i stand til det.
Når noen leser om en nabo hvis hus brant ned, sier de: «Huff, stakkar ham! Kanskje myndighetene kommer til å bistå ham». Mer gjør man ikke. Barrieren til vår egoisme kan bare brytes av lyset. Ingen bevis hjelper uten lyset; selv stor lidelse endrer ikke folk.
Det er omtrent umulig å utvikle seg gjennom lidelse. Den kan bare føre oss til behov for spiritualitet, men ikke til korrigering. Kun lyset utfører selv korrigeringen.
Fra femte del av den daglige kabbalaleksjonen 28/7/11, «The Peace»