Vår oppgave er tosidig: På den ene siden må vi arbeide med oss selv, men på den andre siden må vi også bistå resten av menneskeheten. Den føler allerede krisen og på det neste nivået må vi forenes med dem for å fortsette sammen på veien. Når vi gjør det, kommer vi selvsagt til å lede den allmenne bevegelsen fordi folk rett og slett ikke vet hvordan de skal nå målet. Vi må bli som en «trekkende kraft»: den delen av menneskeheten som bærer den forover.

For å kunne lede må vi først og fremst ta vare på oss selv. Men det er viktig å huske på at vi ikke hadde fått noen spirituell vekkelse dersom vi ikke trengte å korrigere verden og lede den. Derfor oppnår vi ingen framgang i dag dersom vi bare bryr oss om vår egen utvikling. Vi må bry oss om hele menneskeheten, hele verden, for å få alle mennesker til å forenes i en sjel, slik vi tidligere var. Dette er årsaken til vår vekkelse og må bli vår styrende intensjon.

Så hvordan utvikler vi oss selv, samtidig som vi peker ut riktig vei for verden? Vårt arbeids generelle lov er at det finnes en eneste kraft som kalles «lyset» eller «skaperen», som regjerer verden og påvirker den. Denne kraften avgjør og kontrollerer alt. For bevisst å kunne smelte inn i og integreres med dens handlinger, må vi ønske at den påskynder vår utvikling. Uten dette ønsket vil den utvikle oss i følge det opprinnelige programmet med sterke negative stimuli som styrer massene.

Det er grunnen til at hele vårt arbeid går ut på å kreve en påskyndet utvikling og ligge foran de negative fenomenene i naturens opprinnelige program. For å oppnå det må vi alltid forstå at vi står overfor én eneste kraft som påvirker oss. Og vi må få den til å bruke en sterkere, raskere og mer effektiv påvirkning, til bokstavelig talt å «trekke» den i riktig retning.

Det er som en sønn som trekker i sin mors hånd. Men om han trekker i feil retning kommer det ingenting ut av det – de kommer ikke til å gå på kino hvis de er på vei til barnehagen, bare fordi han ønsker det. På samme måte må vi alltid strebe etter den riktige retningen, ønske å finne denne ene kraften, den eneste eksisterende kraften. Vi ønsker å studere den, å lære hvordan den fungerer og hvor den styrer mot.

Og derfor krever vi at den må vise seg, så dens handlinger kan bli klargjort for oss. Når vi vet alt dette, krever vi at den påskynder utviklingstakten vår. Hver gang vi «trekker» den i riktig retning, er det som å trekke moren i retning av barnehagen med enda større ønske og bestrebelse enn det hun selv har.

Fra den første leksjonen under Bremen-kongressen, 5/8/11

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Kongresser, Krise |