Naturen aksepterer ikke ubalanse

Vi beveger oss mot balanse med naturen. Den streber mot å lede alle sine deler mot balanse. Forskjellen mellom temperaturer blir utjevnet, vinden utjevner forskjellene i lufttrykket, et objekt som blir kastet vil falle nedover mot det stedet der det vil finne balanse med tyngdekraften. Målet med prosessen er å oppnå en balansert tilstand som omfatter alt og som gjelder overalt. Innen hvert eneste fagfelt, det være seg kjemi, fysikk, biologi og så videre, er alt basert på dette prinsippet. Alt streber mot balanse for å utjevne trykket. Alt er underlagt entropiloven. Naturen ønsker å finne roen. Den aksepterer ikke ulikheter eller svinginger innenfor noen av parametrene.

Til slutt må alt oppnå balanse. Nå krever naturloven balanse innenfor det menneskelige samfunnet. Vi ser utbrudd og uro, og dette er naturens måte å kreve balanse på. De uorganiske, organiske og animalske nivåene har allerede gått gjennom dette, og nå er turen kommet til det menneskelige nivået. Ønsket om balanse vekkes i oss, men det å oppnå balanse oss imellom betyr at vi må bli “som en mann med ett hjerte”. Vi er kanskje alle ulike, men det finnes ett kriterium: Vi er alle pålagt å gjensidig støtte hverandre.

Det er ikke noe som kan gjøres med dette: Enten vi ønsker det eller ikke vil naturen vinne siden den er en enorm kraft.

Spørsmålet vil komme: Hvorfor blir ikke vi utryddet, slik som mammutene og dinosaurene? Hvorfor forlater vi ikke bare scenen som om vi var en del som ikke passer inn her? Vår ubalanse med naturen er tross alt mye større enn den de utdødde dinosaurene opplevde. I motsetning til dem har vi likevel et oppdrag, en forutbestemmelse, et mål: Vi må korrigere oss selv og endre vår opprinnelige natur. De var ikke i stand til å gjøre dette og de forsvant i den naturlige utviklingsprosessen, mens vi er pålagt å lede oss selv mot balanse med den nåværende utviklingsfasen.

Det er derfor vi blir ledet mot tilstander der vår mangel på balanse med naturen vil komme til uttrykk i alvorlige former, men det vil ikke gå så langt som til total utryddelse. 90 % av verden vil kanskje forsvinne, men noen mennesker vil bli igjen uansett for å kunne endre den menneskelige naturen og oppnå den nødvendige balansen.

Dette er målet og det finnes ingen annen vei for oss å gå.

Fra del fem av Den daglige kabbalaleksjonen 29/08/2011, “The Nation”

Kommentarer / Spørsmål