Når vi oppdrar barn, prøver vi alltid å la barnet bli vant til visse handlinger slik at de blir en vane, som å vaske seg, pusse tenner, eller vaske bordet etter seg. Vi insisterer på disse tingene, dag ut og dag inn, til han ikke lengre kan unnvære dem uten å føle ubehag. Etter hvert blir det til en frigjørelse – og ikke noe han strever med.

Min mor måtte minne meg på å pusse tennene mange ganger. Jeg prøvde å lure meg unna, men hun lot meg ikke slippe fri. Nå pusser jeg tenner uten at min mor minner meg på det, for jeg er blitt vant til det.

Det viser at vi kan skape vaner som bokstavelig talt blir som om de var medfødt og det kreves ikke noen anstrengelse for at vi skal gjøre dem. Tvert imot blir det vanskelig å la være å gjøre dem, for de er blitt en del av vår natur. Alt dette kommer fra handlinger vi utfører, jevnt og trutt, til de blir en vane.

Hvordan fungerer loven som sier at vaner blir til vår andre natur? Vi mottar en korrigerende kraft hver gang vi gjentar en handling, så mange ganger at den blir innprentet i oss. I følge den regelen blir vanen vår andre natur.

Derfor kan et menneske tilpasse seg alt. Man kan også få følelser man aldri tidligere har opplevd å ha. På den måten blir vi vant til det øvre lyset som vi aldri tidligere følte. Akkurat nå befinner vi oss i et hav av lys, men hvem kan føle det? Så hva er det vi mangler? Vi må bli vant til det.

Vi må hele tiden forsøke å være følsomme for lyset. Hvor er det? Hvordan fungerer det? Føler du det? Er det allerede her? Det kommer stadig nærmere og jeg kan nesten føle at det er her. Hva må jeg gjøre inni meg selv for å begynne å føle det? Hva er det jeg må forandre? Hva er det jeg må gjøre for å bli mer følsom overfor det?

Når vi forsøker å avdekke lyset på den måten, begynner vi å stille spørsmål: «Hvordan kan jeg føle det? Jeg mangler giveregenskapen, en litt større følsomhet for det som eksisterer utenfor meg. Da mottar jeg disse vibrasjonene til lyset avdekker seg – og ikke som et midlertidig fenomen – men uavbrutt.»

Alt tar form gjennom vaner. Derfor består arbeidet vårt av å tilegne oss vaner. Alle rådene fra kabbalister er rettet mot at vi må bli vant til handlinger i forhold til vennene våre, disseminasjon og studiet. Hvorfor er det slik?

Prøv å trè ut fra «udyret» ditt. Begynn å bli vant til det fakta at du eksisterer utenfor deg selv. Så snart du oppnår denne tilbøyeligheten vil du motta lys. Du avdekker det aldri inni deg selv, bare utenfor.

Fra sjette del, kongressen i Toronto, 18/9/11

Kategori: Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar |