Spørsmål: Vi arbeider for det meste i lokale grupper. Hvordan kan vi fordele kreftene våre riktig mellom arbeidet i gruppen og felles aktivitet med andre grupper?

Svar: Vi må først prøve å være en del av den allmenne planen, som sier at alle gruppene til syvende og sist må føle seg som èn stor gruppe. Problemet er at vi ikke har nok folk – og spesielt mangler prosjektledere. Vi må organisere gruppene slik at hver gruppe kan ta del i den allmenne framgangen, i henhold til hvert lands og hvert områdes karakter.

Nå gjennomgår for eksempel verden en oppreisningsperiode. Vi må sørge for at alle gruppene våre arbeider i respons til det. Her må vi selvfølgelig ta hensyn til lokale tilstander og gjøre det på en varsom, fornuftig og forståelsesfull måte. Det kan ikke være slik at èn gruppe ønsker å gjøre noe med det og en annen ikke. Det er tross alt vår tidsepokes behov. Dersom verden allerede føler at den er gjensidig knyttet sammen, er vi nødt til å behandle den som en gruppe. Kanskje den ennå mangler innsikt i situasjonen og muligens er forvirret, men den er allerede blitt dannet.

Det spirituelle systemet avdekkes i dag. Malchut i Assiyas virkelighet. Derfor erkjenner alle globalt samband. Tidligere ble det oppfattet annerledes, men nå er det akkurat slik det er. Kabbalistene pleide å si at læren om kabbala kommer til å avdekkes i slutten av det tyvende århundre fordi Malchut i Assiyas virkelighet senkes ned i vår virkelighet. Vi kan beskrive det på en annen måte: Den avdekkes innenfra, som et garn som trekkes opp fra havets bunn og lukker seg rundt oss – de små fiskene som er fanget inni det.

Slik er verdenssituasjonen i dag. Vi befinner oss i dette garnet. Men vi er der frivillig, i motsetning til de andre – for det fører dem inn i en krise. Vi må derfor gjøre vårt beste for å forklare det til dem som sitter fast i garnet og si: “Dette er absolutt ikke verdens ende. Det er umulig å slippe unna dette garnet. Du kan slutte å drømme om det. Men vi kan få innsikt i dets lover og bruke dem til vår fordel. Dersom vi skjønner situasjonen, vil vi oppnå nytelse, evighet, helhet og et vidunderlig nytt liv. Ting kommer ikke til å bli slik de var før. Så la oss finne ut hva det dreier seg om. Vi har allikevel ikke noe annet valg”.

Vi må “reklamere for” den nye virkeligheten. Både politikere, eksperter og ledende vitenskapsfolk prater allerede om det. Det er vårt arbeid når det gjelder verden og gruppene våre.

Mange av oss har ennå nok med sine egne problemer. Noen ønsker å oppnå den spirituelle virkeligheten uten å sette det i forbindelse med andre. Jeg husker hvor store problemer jeg personlig hadde med å fordøye det konseptet. Selv om jeg både hørte og leste mye om det, kunne jeg allikevel ikke relatere det til meg selv. “Det som står skrevet er èn ting – men det som gjelder meg er noe helt annet.” Man kan benytte seg av vakre ord eksternt og allikevel behandle virkeligheten internt på en helt annen måte. Derfor er det bare den allmenne kraften fra gruppen – som er virksom i oss alle sammen – som gradvis kan lede oss til riktig innsikt.

I dag heves vi til et nytt nivå. Tidligere utførte alle sine personlige beregninger: “Hvis all studerer, så begynner jeg å gjøre det samme for å oppnå spiritualitet.” Deretter begynte vi å prate litt om samholdet i gruppen, at bare gjennom det kan vi oppnå de spirituelle virkelighetene. Dette er ikke enkelt. Vi har heller ikke sagt oss helt enig i det.

Nå står vi overfor en ny og mer avansert tilstand. Og vi kan ikke stanse evolusjonens gang. Den er ikke avhengig av oss. Vi bare godtar at om framgangen går i denne retningen, så går vi sammen med den. Vi har ikke noe annet valg.

I dag avdekkes det samme problemet over hele verden. Men det opptrer ulikt i verden og synes å vende seg i vår retning. Mennesker begynner å lide under at de er knyttet sammen med hverandre. Vi ønsker det samme i gruppen, men klarer ikke å oppnå dette gjensidige sambandet. I verden virker det helt motsatt. Sambandet knytter dem alle sammen mot deres vilje. Det ville vært mye enklere om også gruppen gikk den veien.

Men vi ser ikke at vi er knyttet sammen med hverandre. Vi lever som om vi var øde øyer i det menneskelige havet. De oppdager et voksende, tett samhold som det er umulig å flykte fra – mens vi, i gruppene, synes å være helt uten samhold.

Vi er forpliktet til å knytte oss sammen frivillig og uavhengig og å danne det allmenne nettverket mellom oss. Jeg må selv tilknytte meg det. Innenfor det enorme nettverket av sjeler, trenger vi ikke det allmenne systemets betingelser. Derfor har vi mulighet til å knytte oss sammen med nettverket ved egen kraft for å skape dette samholdet. Det er dette som er vårt arbeid.

La oss håpe at vi kan forklare dette bedre til oss selv, inkludert til de som har “beveget seg ut til sidelinjen” fordi de ikke kan godta situasjonen. Det er grunnen til at jeg har store forventninger til kongressen i desember. Nå er nemlig hele verden gjensidig knyttet sammen – men vi er ikke. Det betyr at det er vi som må gjøre oss klar til samhold og rope ut: “La oss knytte oss sammen!”

Vi må se at verden er mer korrigert enn hva vi er. Alle er knyttet sammen ovenfra, uten noen forberedelse. De er ganske enkelt “fanget i garnet”. Vi, på den annen side, må først oppdage garnet og deretter lage det selv. Da kommer våre “øyer” til å tiltrekke seg hele verden og lære den å fungere riktig i den nye spirituelle mekanismen.

La oss håpe at vi vil lykkes i å ta et riktig skritt videre i denne retningen på den kommende kongressen.

Første leksjon fra kongressen i Arava, 27/10/11

 

Kategori: Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Kongresser |