Du har sikkert hørt om den gangen Ari sa til sine studenter: «Dersom vi drar opp til Jerusalem i dag, vil vi være i stand til å fullføre korreksjonen (Gmar Tikkun). La oss møtes om en time og dra opp dit. La oss fortsette på denne kursen.

Da studentene begynte å samles etter en time, unnskyldte den ene seg med at han ikke kunne bli med på grunn av noe som kom opp, en annen oppgav nok en unnskyldning. Èn skyldte på at kona ikke ville la ham dra, en annen kunne ikke dra på grunn av barna, eller sykdom, eller andre ting. Ergo kom de ikke til tilstanden av Gmar Tikkun.

Det er ubegripelig for oss at slike avledelser kunne stanse Aris studenter i å oppnå den opphøyde tilstanden av Gmar Tikkun.  Men vi forstår heller ikke hindringene et menneske blir gitt ovenfra for at det skal komme nærmere korreksjon.

Vi er verken de sterkeste, eller de mest spesielle. Faktisk er vi den svakeste av alle generasjonene før oss. Men vi lever i en meget spesiell tid – og denne tiden krever enorm korreksjon – som vi har muligheten til å utføre! Selv om vi ikke fortjener det. Selv om vi ikke er sterke nok. Og selv om vi egentlig ikke forstår hva det er vi gjør, så forbinder den øvre kraften oss og skyver oss framover.

Vi må ikke glemme hva det er vi skal utføre. Vi må gjøre en skikkelig innsats! Og da vil skaperen fullføre jobben for oss.

Fra første leksjon, Arvutkongressen i Aravaørkenen, 18/11/11

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar |