Spørsmål: I år følte jeg ingen nedtur etter kongressen. Er det noe galt med meg?

Svar: Opp- og nedturene måles ikke i seg selv, men av følelser. Baal HaSulam sier at et grovt menneske stjeler åpent – så alle kan se det – og tror det er akseptabelt, siden «alle stjeler». Et mer kultivert menneske tar noe han ikke skulle hatt i skjul og tenker at «det er ikke så farlig». Et enda mer følsomt individ klarer ikke å ta til seg ting han ikke fortjener.

Det er du selv som undersøker og avgjør størrelsesordenen på nedturen. Det behøver ikke å være et slag, som du nesten ikke kan reise deg etter. Det er nok at du bare føler, til en viss grad, litt fjernet fra begeistringen vi hadde på kongressen. I denne reduserte entusiasmen, kan du allerede se en nedtur.

På de spirituelle nivåene er det også slik. Du får et lite slag, men det føles veldig smertefullt. «Hvem ga meg dette slaget? Hvorfor og med hvilken hensikt?» Kvantiteten blir til kvalitet. Ellers ville vi ikke være i stand til å utstå det. Framgangen vår er alltid avhengig av kvalitative tillegg.

Prøv derfor å heve følsomheten i den nåværende tilstanden og forsøk å se på den som den aller værste. Da vil du begynne å rykke framover. «Hvorfor har jeg en god følelse? Alt er fint og ingen ting gjør vondt. Greit, så undersøker jeg meg selv i henhold til de dyriske følelsene mine? Er jeg knyttet sammen med vennene på samme måte jeg var på kongressen? Men jeg bryr meg ikke. Betyr det at jeg er blitt likegyldig og har tatt avskjed med kongressen?»

Begynn å undersøke deg selv og du vil finne ut at tilstanden din er mye verre enn under tidligere nedturer. «Sist føltes det forferdelig og jeg eksploderte nesten. Nå er jeg på nedtur – og det føles greit. Da følte jeg meg syk og ville bli frisk og stå opp. Selv om jeg forbannet alle, hadde jeg ennå et ønske. Nå er jeg tilfreds, som om jeg var pensjonert og fritatt alle forpliktelser. Jeg er et levende lik.»

Dette er den dypeste nedturen. Ved å vekke slike krefter vil du oppleve en smerte som ikke er mindre enn den du følte sist. Det er veldig vanskelig og du føler at du klarer ikke å reise deg ved egen styrke. Da må du vende deg til gruppen, slik at vennene kan begynne å arbeide med deg og gi deg inspirasjon for målets betydning. Når du kommer i kontakt med samhørigheten og kjærligheten mellom dem, føler du hvor lav du er.

Tilstanden vår, generelt, etter kongressen er veldig ulik det vi er vant til. Det er ikke den samme dårlige følelsen mange opplevde tidligere. Nå trenger vi en kvalitativ gransking. Man kan ha en god følelse og ikke se noen grunn til å gå videre. Ikke la dette lure deg – du må arbeide!

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 16/12/11, «The Peace»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar |