Baal HaSulam, “The Freedom”: Vi har nå kommet til et punkt der vi har oppnådd en klar forståelse av straffen som omfatter individets frihet. Det finnes et viktig spørsmål: «Hvor ifra fikk kollektivet rett til å frata individet frihet og nekte han det mest dyrebare i livet, friheten?» Tilsynelatende finnes det ikke noe annet enn en rå kraft her. 

Hva må vi gjøre om kollektivets interesser er viktigere enn de personlige? Kan samfunnet hele tiden tvinge meg til å ta vare på det? Vil det å presse dette gjennom hjelpe oss? Det er derfor vi trenger utdannelse.

Foreldre bestemmer også for sine barn hvilken skjebne de vil få, hvilke skoler de skal gå på, hvilken utdannelse de skal få og hvilke synspunkter de vil bli påvirket av. De definerer praktisk talt hele hans liv på forskudd. Har de blitt tildelt en slik rett?

Uansett bestemmer mor og far på forhånd framtiden til sine barn gjennom sin eksistens; i tillegg utvikler de bestemte karaktertrekk hos dem.

Familien, barnehagen, skolen og omgivelsene – alle disse faktorene vil sammen forme et menneske, og når det fyller 15 år vil det slik bli et individ der alt er forutbestemt for han. Hvilken rett har samfunnet til å gjøre meg til det de ønsker: en bolle, en pai, et brød eller en bagel? Det er likevel det som skjer.

Denne organiseringen kommer fra loven om å følge flertallet. «Flertallet» betyr et bevisst samfunn som føler og forstår at velstand er avhengig av at hvert eneste menneske tar vare på helheten, det vil si at det utsletter sitt ego og knytter seg opp til samfunnet.

Når dette er tilfelle kan samfunnet eller foreldre virkelig kreve at alle studerer de felles interessene. Samfunnet er også ansvarlig for å utdanne alle sine medlemmer når det gjelder dette prinsippet. Derfor blir det sagt at en far må lære sin sønn et «yrke». Vi snakker om det samme systemet, det å lære om giverkraften.

Den universelle loven om det komplekse systemet blir observert fra et punkt der det ikke er muligheter for å unnslippe. Et menneske vet i utgangspunktet hva han er, et av «tannhjulene», og at han må fungere skikkelig. Når man oppfører seg som et «tannhjul» til tross for sin onde tilbøyelighet, har mennesket en mulighet til å avdekke hele systemet, oppnå dets kraft og oppnå visdom og en følelse av omgivelsene, den totale, store beholderen. Slik løfter han seg til skaperens nivå.

I hovedsak betyr «det å følge flertallet» å følge skaperen. Omgivelsene og skaperen er det samme: den generelle loven om giverkraften, den altomfattende givende kraften. På det opprinnelige nivået begrenser vi våre forklaringer til å beskrive det uknuselige globale samholdet, som etterlater oss ingen alternativer, bare helhetlig samhold. Vi beskriver det givende arbeidet til skaperen i sin nåværende form som det givende arbeidet for samfunnet.

Fra del fire av Den daglige kabbalaleksjonen 5/1/2012, «The Freedom»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Samfunn, Utdannelse |