Spørsmål: Ifølge den helhetlige undervisningsmetoden bør en ikke vises dårlige eksempler. I psykologien er ting litt annerledes: Man snakker om sin motgang og begynner å evaluere hva man gjør galt. Man kommer hovedsakelig i kontakt med ens onde, dårlige side og forsøker å korrigere den.

Svar: Vår tilnærmingsmåte er helt annerledes: Det onde eksisterer ikke! Det finnes ingen ondskap i verden! Selv om hele naturen for oss synes å være ond, er det bare fordi vi bruker den uriktig. Om vi bruker den på en annen måte, vil den være fullstendig god. Vi kan også bruke egoismen for det gode og ikke det onde.

Når jeg begynner å motarbeide egoismen min, når jeg begynner å evaluere og arbeide med den som et verktøy med framgangen min over den – da blir den startlinjen, retningslinjen jeg anvender for å måle framgangen min og hvor mye jeg forandrer meg.

Jeg anser egoismen min som en negativ egenskap jeg har fått for å ikle den en fullstendig motsatt intensjon og bare bruke den for å gi, elske og oppnå samhold. Da vil egoismen kontinuerlig være til hjelp for meg; den vil stadig dytte og egge meg, trekke meg bort – og jeg må hele tiden motveie den ved å finne måter jeg kan heve meg over den. På den måter blir den min hjelp «mot meg selv».

Vi vet at et oppfølgings- eller utviklingssystem består av to motsatte krefter. Og disse gjensidig motsatte kreftene oppnår best mulig resultat, felles denominator, ved å balansere hverandre.

Derfor må egoismen min balanseres ved ønske om å heve meg over den, der jeg støtter meg til omgivelsen, får hjelp fra min neste, mine venner, hele samfunnet, for å heve meg over den. Disse to systemene – samfunnet, omgivelsen på den ene siden og egoismen min på den andre siden – hjelper meg. Det virker som om jeg står mellom dem og hever meg på denne måten.

Til sist undersøker jeg egoismen min, avdekker hvilke egenskaper i den som kan hjelpe meg å vokse over den og bruke den for å påvirke med giveregenskap, til å rykke framover med, til å glede og hjelpe andre med. Da blir den til en kraft, en masse, et grunnstoff som jeg arbeider med. Jeg ødelegger den ikke på noen måte! Den fortsetter sin utvikling i meg – og jeg hilser alle nyansene i dens utvikling velkommen.

Det moderne mennesket tar imot den med sorg: «Er det meg igjen? Hva har jeg gjort?!» Men det er ikke meg. Det er naturen som avdekker seg for meg på denne måten – en enorm egoistisk natur som avdekker seg spesielt i oss på en slik måte, så vi kan fortsette å knytte oss sammen over den.

Derfor er egoismen en motor som presser oss framover. Vi trenger alle dens former og manifestasjoner, selv de mest fryktelige, for å kunne ikle dem vakre klær.

Det avskyelige forblir på innsiden – og la det forbli der. Men når vi tar et helt annet og motsatt skall på den, skaper vi en disharmoni, en motpol, i alle våre egenskaper som hjelper oss å øke egoismens styrke og bruke den for andres skyld på en måte som skaper en fullstendig annerledes struktur kalt «Man».

For første gang i historien når vi nå en tilstand der vi vil være istand til å heve oss over vårt fysiske eksistens nivå (for den fysiske kroppens skyld) til et nivå der vi skaper en helt annerledes spirituell struktur: en allmenn virtuell menneskehet der alle er knyttet sammen og gjensidig fullender hverandre. Og denne ene, helhetlige mekanismen, den såkalte Adam, som er prototypen på det allmenne mennesket i verden, gir oss muligheten til å oppnå alle naturens krefter, all dens dybde og ta dem i bruk øyeblikkelig.

Så vi ødelegger ikke og nøytraliserer ikke egoismen på noen måte. Tvert imot gleder vi oss over alle dens negative manifestasjoner, som en billedhogger som kommer over et bra grunnstoff til sitt kunstverk. Selvfølgelig står han overfor mye arbeid for å forme det slik han vil. Men han er glad for å ha fått tak i dette grunnstoffet.

Slik er det med oss også. Avdekkelsen av egoismen er det nye grunnstoffet jeg kan arbeide med. Og vi behøver bare å endre måten vi arbeider med grunnstoffet på – og ikke selve grunnstoffet. I stedet for å gjøre noe på andres bekostning, må vi gjøre det for de andres skyld.

 

 

Kategori: Helhetlig utdannelse, Oppdragelse, Spørsmål og svar, Utdannelse |